Dansing med diabetes: Dette er viktig under lange dansekvelder

Når du danser, tar musklene opp mer glukose fra blodet. Ved langvarig, moderat belastning kan blodsukkeret derfor synke. Svært intensive partier eller spenning kan derimot først føre til en økning via stresshormoner. Den samme dansestilen gir derfor ikke samme forløp hos alle.

Behandlingen er særlig viktig: Insulin du tilfører, kan fortsette å virke under bevegelse, selv om behovet ditt synker. Også enkelte tabletter, for eksempel sulfonylurea, kan øke risikoen for lavt blodsukker. Ved type 2-diabetes uten slike medisiner er denne risikoen som regel betydelig lavere. Diagnosen alene sier altså lite om hvilke forholdsregler du trenger.

En stabil verdi når kvelden er over, er ingen garanti for en stabil natt. Etter fysisk aktivitet kan musklene fortsatt ta opp mer glukose og fylle opp energilagrene sine. Insulinfølsomheten forblir forhøyet. Mat, tidligere aktivitet og hvor lenge kvelden varer, påvirker også forløpet.

Det er ikke bare tempoet i en sang som avgjør belastningen. Mange korte runder blir til sammen en betydelig belastning. Også anstrengelsen ved Line Dance avhenger av hvor lenge du faktisk holder deg i bevegelse.

Før en lengre dansekveld bør du avtale en konkret plan med diabetesteamet ditt: målområdet ditt før aktivitet, når du skal måle under og etter dansingen, eventuelt om natten, og hva du skal gjøre hvis verdiene synker eller blir høye. Dette omfatter hurtigvirkende karbohydrater, nye målinger etter en føling og mulige justeringer av behandlingen. Denne teksten angir ikke legemiddeldoser.

En sensortendens kan bli synlig før du får tydelige symptomer. Likevel forteller ikke ett enkelt tall hele sammenhengen: Når spiste du, hvor lenge danset du, og hvilken behandling virker fortsatt? Ved raske endringer kan sensorverdiene ligge etter blodverdien. Hvis symptomene og målingen ikke stemmer overens, er det viktig å måle med fingerstikk.

Svette og hjertebank kan forekomme både ved anstrengelse og ved føling. Skjelving, plutselig sult, konsentrasjonsproblemer eller uvanlig svakhet bør få deg til å ta en pause. Ved mistanke om føling må hjelpen ikke forsinkes fordi du leter lenge etter måleutstyret. En føling går ikke over av at du danser videre eller bare setter deg ned.

Høye verdier er heller ingen grunn til å prøve å «danse dem bort». Ved insulinmangel og ketoner kan fysisk aktivitet gjøre situasjonen verre. Høye verdier sammen med kvalme, oppkast eller unormal pust krever rask medisinsk hjelp. En ledsager bør vite hvor hjelpemidlene dine ligger, og når vedkommende må ringe nødnummeret.

For føttene dine innebærer en lang dansekveld mange gjentatte belastninger: Steg fremover presser mot skoen, vendinger skaper friksjon, og det å stå lenge kan forverre trykkmerker. Ved diabetisk nevropati kan følelsen være nedsatt. En blemme gjør kanskje ikke så vondt som du skulle tro. Sirkulasjonsforstyrrelser kan gjøre det enda vanskeligere å bli bra.

Derfor er fravær av smerte alene ingen pålitelig tillatelse til å fortsette. Nye trykkmerker, rødhet eller åpne hudområder er grunn til å avslutte belastningen. Åpne sår bør vurderes av helsepersonell så snart som mulig. En fot som plutselig blir varm, hoven eller rød, er et alvorlig varselsignal, særlig ved nevropati, også uten sterke smerter. Da bør du ikke belaste foten videre.

Passende, inngåtte sko og glatte, tørre sokker reduserer unødvendig friksjon. En titt på fotsålene, mellom tærne og på hælene før og etter kvelden kan gjøre forandringer synlige som du ikke kjenner. Å danse barbeint beskytter ikke følsomme føtter mot skader.

Det er lettere å sette grenser for en oversiktlig undervisningsøkt enn for en åpen dansekveld. Private dansetimer med et tydelig læringsmål kan gi rom for det. De erstatter verken en medisinsk vurdering eller nødvendig fotbehandling.