Øv med en passende partner
På udansa finner du dansepartnere for rolige øvingssekvenser, der du selv kan bestemme retningsendringer og pauser.
Helse5 minutter
Dans med kneartrose: Hvilke trinn passer for deg?
Av Mary De LucaOppdatert
- Det kan være mulig å danse med kneartrose hvis belastningen passer til plagene dine og bevegeligheten din.
- Dreiinger på en belastet fot som står fast, og dype knebøy kan belaste det berørte kneet mer.
- Også små skritt kan utløse plager når de gjentas ofte, særlig hvis du ikke tar tilstrekkelige pauser.
- Ny hevelse, låsning, at kneet svikter eller økende smerter bør du få vurdert av lege før du deltar.
Den konkrete sekvensen teller mer enn dansestilen
Tre belastningsfaktorer er viktige når du velger kurs: vridning under belastning, hvor dypt du bøyer kneet og antall repetisjoner. Langsom musikk gjør ikke automatisk en figur skånsom for knærne. Hvis foten blir stående på gulvet mens bekkenet og overkroppen fortsetter å dreie, stiller det andre krav enn en retningsendring over flere trinn. Fotens bevegelse må passe med kroppens retningsendring. Veiledningen om føring i Foxtrot viser forskjellen mellom å gå rett frem og å dreie, men er ikke en medisinsk anbefaling.
Ved dype danseposisjoner øker belastningen ofte på bestemte områder av kneet. Musklene dine må også kontrollere senkingen og det å reise seg opp igjen. En kort, lett knebøy bør derfor vurderes annerledes enn gjentatte dype fjærende bevegelser. Du trenger ikke å oppnå maksimal bevegelsesdybde i den første kursøkten.
Selv en enkel trinnsekvens kan forverre plager hvis den gjentas hele tiden. Det er ikke bare antall minutter på kurset som teller: Gjentakelser uten pauser, tempo og tretthet påvirker belastningen. Når du blir sliten og ikke flytter foten like kontrollert, kan en planlagt trinnvending bli til en vridning på standbeinet. En teknikkdel der du kan ta pauser, er derfor lettere å tilpasse enn en lang gjennomkjøring til musikk. Når du senere skal øke dansebelastningen gradvis, er det hvordan kneet ditt reagerer som er avgjørende, ikke tempoet i gruppen.
Veiledning til prøvetimen din
- Belastningsfaktorer i en dansesekvens
- 3
- Tidspunkter for oppfølging av utviklingen
- 2
- Steg til din første prøvetime
- 7
7 steg til en tilpasset prøvetime
Vurder faresignaler på forhånd
La lege vurdere nye eller økende plager, hevelse, låsninger og at kneet gir etter før kurset. Ved et plutselig varmt, rødt kne, feber eller hvis du ikke klarer å belaste kneet, trenger du rask medisinsk hjelp i stedet for en prøvetime.
Noter utgangspunktet
Skriv ned hvordan kneet føles når du går, reiser deg og går i trapper akkurat nå. Noter også eventuell hevelse. Da blir det lettere å oppdage senere om dansingen har ført til en endring, i stedet for å forveksle kjente plager med nye.
Velg en time der du kan ta pauser
Velg en time til utprøvingen der dere øver på enkeltfigurer og kan ta pauser når du vil. Lange gjennomkjøringer av koreografier gjør det vanskeligere å tilpasse belastningen. En plass langs kanten gjør at du kan hoppe over en repetisjon uten å måtte gå gjennom gruppen.
Vær konkret om hva kneet tåler
Si fra til kurslederen før timen begynner om at du har kneartrose, og at du foreløpig ikke blir med på dype posisjoner eller vendinger på en fot som står plantet. Dansepartneren din varsler retningsendringer og fører deg uten å trekke i armen, slik at du kan utføre dem på egen hånd.
Begynn med små vektoverføringer
Etter rolig gange begynner du med små steg uten vendinger. Sett foten bevisst ned og overfør vekten kontrollert. Hvis du allerede halter eller smertene øker tydelig, er dansesekvensen ikke en passende belastning i dag.
Legg bare til én utfordring
Legg først til en retningsendring over flere steg, uten å låse den belastede foten. Unngå dype knebøy. Ikke øk øvelsestiden og tempoet samtidig, ellers blir det vanskelig å vite hva en uheldig reaksjon skyldes.
Følg utviklingen på to tidspunkter
Følg med på kneet ditt på 2 tidspunkter: rett etter timen og morgenen etter. Noter smerter, hevelse og evnen til å gå. Ved tydelig forverring reduserer du belastningen neste gang; vedvarende eller økende plager bør vurderes av lege.
Vanlige spørsmål
Det finnes ingen dansestil som passer best for alle med kneartrose. En enkel sekvens med kontrollerte vektforskyvninger kan være lettere å tilpasse enn en sekvens med mange snurringer eller dype posisjoner. Også innenfor samme stil er det stor forskjell på figurene. Derfor gir ikke stilnavnet alene noen pålitelig anbefaling.
Snurringer er ikke alltid forbudt ved kneartrose, men må tilpasses det du tåler. Det kan være særlig ugunstig å vri kroppen over en fot som står fast og bærer vekt. Et retningsskifte med flere steg der du flytter føttene, stiller andre krav. Det er likevel en belastning, og gir ikke automatisk klarsignal til smertefulle bevegelser.
Det kan være mulig å bøye knærne litt hvis det fungerer godt for deg. Kneartrose betyr ikke at du alltid må holde beina helt strake. Dype posisjoner, langvarig holding og gjentatte bøyinger stiller imidlertid andre krav enn en liten bøy når du flytter vekten. Ikke tving deg ned i en smertefull posisjon for å etterligne en figur.
Knepping uten smerter betyr ikke automatisk at du må slutte å danse. Lyder alene viser ikke pålitelig hvor godt du tåler en bevegelse. Det avgjørende er om du også får smerter, ny hevelse, låsning eller ustabilitet. Hvis noe slikt oppstår, bør du avbryte belastningen og få plagene vurdert.
Dans er ikke en dokumentert metode for å bygge opp igjen brusk som er gått tapt ved kneartrose. Tilpasset aktivitet kan bidra til å opprettholde bevegelighet, muskelarbeid og belastningstoleranse. Det er likevel ingen garanti for at du blir frisk. Et dansekurs på fritiden erstatter verken individuelt tilpasset behandling eller fysioterapi du har fått foreskrevet, og en vanskelig figur er ikke en nødvendig treningsbelastning.
Ikke ta ekstra smertestillende eller endre dosen bare for å klare en krevende dansesekvens. Behandlingen du har fått foreskrevet, er fortsatt det viktigste, og endringer bør gjøres i samråd med lege. Hvis smertene er dempet, er hevelse, halting og endrede bevegelsesmønstre også viktige tegn å følge med på. Mindre smerter etter å ha tatt medisiner betyr ikke automatisk at kneet tåler større belastning.
