Hopp til hovedinnhold
En felles hverdag6 minutter

Dans med personer med demens: Skap en kort dansestund sammen

Av Bernhard De LucaOppdatert

Kort sagt
  • Velg en kjent sang og et rolig sted med trygt underlag og en stol innen rekkevidde.
  • Inviter den du har omsorg for med noen få ord, og vent på et tydelig tegn på frivillig deltakelse.
  • Følg små, enkle bevegelser uten å trekke i hendene eller kreve at personen tar steg.
  • Avslutt dansestunden hvis den du har omsorg for ikke vil, blir urolig, har vondt eller ikke lenger virker trygg, også midt i sangen.

En melodi kan skape nærhet, men også vekke minner du ikke kjenner til. Den du er pårørende til, trenger verken å kjenne igjen noe eller å delta helt til siste tone for din skyld.

Dette trenger dere for en kort runde

  • En kjent sang uten automatisk musikk som spilles etterpå
  • Et rolig, oversiktlig sted uten snublefeller
  • En stabil sitteplass like i nærheten
  • Komfortable klær og flate sko som sitter godt
  • Det vanlige ganghjelpemiddelet, hvis det brukes i hverdagen
  • En kjent ledsager uten tidspress

Fortrolighet er en invitasjon, ikke en forpliktelse

Ved demens kan lange forklaringer og flere oppfordringer samtidig være vanskelige å forstå. En kort setning og en synlig bevegelse gjør tilbudet ditt oversiktlig. Tidligere dansekunnskaper sier lite om hva som føles behagelig eller trygt i dag. Også en sang som var elsket før, kan oppleves som forstyrrende denne dagen. Fortrolighet er derfor et utgangspunkt, ingen garanti.

At det ikke vises motstand, er ikke det samme som samtykke. Et tydelig ja eller aktiv deltakelse sier mer, for eksempel når den du er glad i, tar imot hånden du rekker frem og frivillig beveger seg sammen med deg. Et smil alene er ikke nok hvis kroppen trekker seg unna. Ved motstridende signaler stopper du og gir rom. Samtykke gjelder bare i det aktuelle øyeblikket, ikke automatisk for berøring, for å reise seg eller for en runde til.

Musikk kan følge følelser uten at du trenger å forklare dem. Innlegget om følelser i dans uten press om å prestere beskriver hvordan bevegelse kan gi rom for uttrykk. Du trenger ikke gjøre dette til en oppgave når dere danser sammen. Det er en felles fritidsaktivitet, ikke en hukommelsestest eller behandling. Hvis du ser etter en profesjonell ramme, forklarer innlegget om danseterapi alene eller i gruppe denne andre formen for støtte.

En sitteplass i nærheten gjør at pausen føles naturlig, i stedet for som et avbrudd.
En sitteplass i nærheten gjør at pausen føles naturlig, i stedet for som et avbrudd.

Slik legger du opp den felles runden

  1. Velg et rolig øyeblikk

    Begynn når personen du hjelper, er våken og ikke allerede anspent. Slå av TV-en og annen musikk, rydd gangveiene og gjør klar stolen. Hvis personen er trøtt, har smerter eller virker tydelig ustø, bør dere nøye dere med å være sammen uten å danse i dag.

  2. Spill en kjent sang lavt

    Velg et opptak av en sang som en av dine nærmeste gjerne har hørt på, og spill først bare begynnelsen. Musikken skal være lav nok til at du kan snakke med vanlig stemme og fortsatt bli forstått. Se om personen vender seg mot lyden, slapper av eller heller skvetter og vender seg bort.

  3. Inviter til å bli med med én setning

    Si for eksempel: «Vil du bevege deg til musikken sammen med meg?» Rekk fram en åpen hånd og vent uten å oppfordre mer. Hvis du får et nei, personen snur seg bort eller reaksjonen er uklar, trekker du hånden tilbake. Du trenger ikke å gjenta invitasjonen.

  4. Behold den vante stillingen

    La familiemedlemmet ditt først bli der vedkommende sitter eller står trygt. Å reise seg krever et eget samtykke og den vanlige støtten. Et nødvendig ganghjelpemiddel må være tilgjengelig, hendene dine erstatter ikke et trygt mobilitetshjelpemiddel.

  5. En liten bevegelse å følge sammen

    Vis bare én enkel bevegelse, for eksempel å gynge forsiktig på stedet, og tilpass deg hvor mye personen frivillig ønsker å delta. Unngå vendinger, steg bakover og å trekke i armen. Hvis personen velger en annen liten bevegelse, følger du etter så lenge det er trygt.

  6. Reager umiddelbart på endringer

    Følg nøye med på ansikt, hender, pust og kroppsholdning. Sammentrukne bryn, et fast grep, at noen trekker seg unna, raskere pust eller at noen gjentatte ganger går bort, kan være tegn på at det blir for mye. Stans når slike endringer oppstår, løsne kontakten forsiktig og senk volumet eller stopp musikken.

  7. Avslutt runden rolig

    Avslutt etter en kort sekvens, før trettheten setter inn, og senest etter den første sangen. Si rolig: «Vi tar en pause.» Sørg for at personen kan sette seg trygt ned med den støtten hen er vant til. La det være ro etterpå, uten å be om en vurdering eller stille spørsmål om minner.

Små valg uten press

Slik ja

  • Bare tilby én sang å velge mellom
  • Vis én bevegelse og vent
  • Tilby hånden på en avslappet måte, uten å presse
  • Aksepter et nei uten å prøve å overtale mer

Ikke slik

  • Tilby flere sanger og spørsmål samtidig
  • Telle fortløpende og korrigere bevegelser
  • Holde fast i hånden for at personen skal fortsette
  • Presse personen til å bli med ved å vise til tidligere danseferdigheter

Dette kan du krysse av etter hvert

Før invitasjonen

Forberedelse

Etter de første bevegelsene

Observasjon

Etter runden

Nedtrapping

Vanlige spørsmål

  1. Hvor lenge det passer å danse, avhenger av om personen samtykker og hvordan dagsformen er, ikke av et fast antall minutter. Selv en kort del av en sang kan være nok. Det er ikke noe mål å danse en hel sang. Hvis oppmerksomheten eller sikkerheten blir dårligere, avslutter du dansen tidligere, uten å oppfordre personen til å holde ut.

Det å danse sammen kan godt være kort

På udansa finner du dansetilbud der dere kan bevege dere sammen. For den du er pårørende til, er det bare aktuelt med rammer som gjør det mulig å delta frivillig, få individuell oppfølging og ta pauser når som helst.

Bli med gratis
Det å danse sammen kan godt være kort

Passer også til