Notatene dine er en hjelp i samtalen, ikke en selvdiagnose
Til den første samtalen trenger du verken å finne en passende diagnose eller skrive ned hele livshistorien din. Det er nyttig å ha med observasjoner du selv kan beskrive: Når oppstår belastningen, hvordan merker du den, og hva gjør hverdagen vanskeligere? «I møter blir jeg anspent og klarer nesten ikke å snakke» er mer konkret enn «Jeg vil bli bedre». En observasjon er fortsatt bare en observasjon og beviser ikke at du har en sykdom.
Du forbereder informasjon og spørsmål, ikke terapeutiske bevegelsesøvelser. Dansterapi er ingen audition der du må vise rytmesans eller bevegelighet. Du finner en grunnleggende forklaring under dansterapi som terapeutisk arbeid med bevegelse. Til notatet ditt er det først og fremst viktig hva du ønsker å fortelle, og hva du ennå ikke klarer å snakke om.
Beskriv fysiske begrensninger så konkret som mulig, for eksempel smerter når du står lenge, i stedet for å si generelt «tåler lite». Oversikten over dans med helseutfordringer gir ytterligere veiledning, men erstatter ikke en medisinsk vurdering. Eksisterende råd fra lege gjelder fortsatt. En første samtale er heller ingen garanti for at behandlingen passer til det du ønsker hjelp med, eller at plagene forsvinner.
