Hvordan føttene blir til et perkusjonsinstrument
Irsk steppdans har en fascinerende dobbeltrolle: Den som danser, følger ikke bare takten, men skaper den aktivt. Dette blir spesielt tydelig når man danser i de tunge «hard shoes» (også kalt heavy shoes), som er forsterket med hæler av glassfiber eller tre. Fotarbeidet blir her et selvstendig perkusjonsinstrument som sømløst føyer seg inn i samspillet mellom fele (fiddle), fløyte (tin whistle) og den irske rammetrommen (bodhrán). Gjennom målrettede slag med tåspissen (trebles), hælen (clicks) eller hele foten (stamps) setter dansere rytmiske aksenter som står i nøyaktig motrytme eller som synkoperte utsmykninger til melodien. Denne tette sammenkoblingen krever en ekstrem følelse for takt og rytme i dans, ettersom hvert unøyaktige steg umiddelbart forstyrrer det musikalske helhetsinntrykket.
Instrumentene bak den treaktige lyden
Tradisjonelle irske dansemusikk-instrumenter danner fundamentet for denne rytmiske dialogen. Mens bodhránen leverer den jordnære, pulserende basstakten, driver melodiinstrumentene tempoet fremover. Dansere bruker de korte, tørre tonene fra de beslåtte skoene sine for å doble de raske sekstendelsnotene fra felen eller trekkspillet, eller for å fylle rytmiske pauser. Slik oppstår et polyfont samspill der føttene utgjør ensemblets perkusjonsmessige spydspiss.
