Scenepreget skjuler den afroamerikanske opprinnelsen
Frynser, pannebånd og overdrevne ansiktsuttrykk gjør raskt et Charleston-nummer til en scene fra tjueårene. Men dette antrekket forklarer ikke hvor bevegelsene kommer fra. Charleston utviklet seg fra afroamerikanske dansetradisjoner, og forbindelsene til Gullah-Geechee-kulturen langs kysten av South Carolina og Georgia er særlig viktige. Bynavnet Charleston viser til denne geografiske sammenhengen, ikke til at én person fant opp en ferdig scenedans.
Et avgjørende øyeblikk for utbredelsen var den svarte Broadway-musikalen Runnin' Wild fra 1923. James P. Johnson komponerte stykket The Charleston til musikalen. Scenen gjorde eksisterende bevegelsespraksiser kjent for et større publikum. Popularisering og opprinnelse er derfor ikke det samme. Moteuttrykket som senere spredte seg over hele verden, erstattet ikke dansens svarte kulturelle røtter.
I et danseshow i dag kan soloelementer, partier for par og akrobatiske overganger inngå. De fem kjennetegnene setter Charleston-elementene i sammenheng, men framstiller ikke hele nummeret som en historisk rekonstruksjon. Også i Lindy Hop, med sine egne partnerfigurer, møter du beslektede bevegelsesideer, uten at dansene er identiske. Som sammenligning kan du bruke beskrivelsen av synlige kjennetegn ved Jive: Kicks alene avgjør ikke hva dansen heter.
