La oss danse Contemporary: Slik bevegelse forteller historier

Contemporary betegner et bredt felt innen samtidsdans, ikke en fast trinnsekvens som er lik overalt. I en danseforestilling blir dette til en fortettet sceneversjon: Bevegelse, musikk og forholdet mellom danserne skal bli forståelige på kort tid. Det betyr ikke at hver forestilling forteller en handling som er entydig å tolke. Den kan også vise en tilstand eller en konflikt.

Bruken av vekt er spesielt interessant. En kropp kan rette seg opp mot tyngdekraften, gi kontrollert etter eller bli fanget opp av en annen kropp. Å gi fra seg vekt betyr ikke å slippe all muskelspenning. Også en bevegelse som ser myk ut når kroppen synker, krever koordinasjon for at retning og landing skal være kontrollert.

Som tilskuer oppfatter du betydningen gjennom skiftene: Noen holder seg først oppreist, trekker seg tilbake og lar seg senere støtte. Det kan antyde tillit. Den samme sekvensen, med blikket vendt bort og kontakten brutt umiddelbart, kan uttrykke avvisning. Bevegelsen har altså ingen fast oversettelse. Også når du uttrykker følelser gjennom dans, avhenger virkningen av sammenhengen, ikke av en bestemt ansiktsmimikk.

En hånd i gulvet, en rulle eller et dypt utfall fanger straks oppmerksomheten på TV. Slike øyeblikk blir lett oppfattet som et kjennetegn på Contemporary. Gulvarbeid forekommer imidlertid også i andre danseformer og i akrobatiske showsekvenser. Omvendt kan et Contemporary-stykke holde seg oppreist lenge.

Det er mer opplysende å se på hvordan koreografien bruker gulvet. Berører danseren det bare for å skape en enkelt effekt, før de vante bevegelsene fortsetter? Eller endrer nærheten til gulvet hele bevegelseskvaliteten: Kroppen blir mer kompakt, bevegelsesbanene går lavere, kontaktflatene skifter, og det å reise seg virker som et svar på det forutgående fallet? Da er nærheten til gulvet en del av en sammenheng, i stedet for bare et påfallende mellomspill.

Et stillbilde viser en posisjon, men ikke hvordan vekten håndteres. Et kameraklipp kan nettopp utelate overgangen som gjør en bevegelse forståelig. En total med hele kroppen synlig hjelper derfor mer enn et nærbilde av ansiktet. Også Quickstep i et showklipp viser hvor ulike stiltrekk og showeffekter kan være. For Contemporary er det avgjørende hvilke bevegelseskvaliteter som henger sammen over flere øyeblikk.

Uten en fast katalog over figurer mangler en koreografi i contemporary-stil ikke automatisk struktur. Strukturen kan oppstå gjennom tilbakevendende bevegelsesideer. Se for deg en opptreden der én person først rekker ut hånden mot den andre. Senere kommer den samme bevegelsen med begge hendene, og deretter bare som en liten impuls fra skulderen. Du ser en sammenheng, selv om bevegelsen ikke gjentas helt likt.

Slike endringer gjør utviklingen synlig. Et motiv kan bli større, avbrytes, skifte retning eller overtas av den andre personen. Tidspunktet teller også: Et umiddelbart svar virker annerledes enn et svar etter en lang pause. Musikken kan understøtte denne spenningen, for eksempel når en gest holdes gjennom et musikalsk aksentpunkt. Den trenger ikke å gjenspeile hvert slag med et trinn.

Fortellingen forblir åpen. Å trekke seg tilbake kan bety at man søker beskyttelse, tviler eller er bestemt. Du trenger ingen fasit på hva fortellingen handler om for å oppfatte endringen. Kostymer, lys og sangtekst åpner for ulike tolkninger, men beviser dem ikke. En overbevisende showkoreografi i contemporary-stil lar bevegelsesideene reagere på hverandre, slik at det også mellom de store effektene er en tydelig utvikling.