Lær Foxtrot, Slowfox og Quickstep: Din vei som par

Foxtrot, Slowfox og Quickstep hører sammen musikalsk og historisk, men stiller dere overfor ulike utfordringer når dere lærer dem. Derfor er det mindre viktig hvilken rekkefølge dansene står i på kursplanen, enn hva dere allerede kan bevege dere trygt sammen med.

I selskapsfoxtrot kan enkle bevegelser fremover, bakover og til siden settes sammen til oversiktlige sekvenser. Det gjør dansen tilgjengelig for mange nybegynnere. Slowfox krever i større grad at vektoverføringer og overganger flyter sammen uten hastverk. Quickstep har høyere tempo og en livlig bevegelseskarakter. De raske delene fungerer bedre når stegene holdes kompakte.

Dere trenger ikke å mestre én dans fullt ut før dere begynner på en annen. En trygg start med Foxtrot kan likevel frigjøre oppmerksomhet: Når dere går videre til neste dans, trenger dere i mindre grad å tenke på hvilken fot som bærer vekten. Hvis dere vil lære Slowfox fra starten av, trenger dere undervisning som bygger opp dette grunnlaget i et rolig tempo.

Et kurs i flere danser gir variasjon, mens et kurs med fokus på én dans gir mer repetisjon i samme dans. I guiden om å begynne på et pardanskurs sammen finner dere ut hva som passer best for starten på kurset deres. Ingen av disse kursformene forplikter dere til å konkurransedanse senere.

En kurssekvens har en fast begynnelse og en kjent rekkefølge. Det hjelper dere med å huske, men kan skjule hva dere allerede mestrer på egen hånd. Så snart en annen låt spiller, eller en figur faller bort, mangler dere plutselig overgangen. Det betyr ikke automatisk at dere danser dårlig. Dere har først og fremst lært en sekvens fra undervisningen, ikke et fleksibelt repertoar dere kan bruke fritt.

I begynnelsen er figurer som er enkle å gjenta og bygge videre på grunntrinnene, nyttige. I Foxtrot kan det være enkle retningsskifter, i Quickstep en kompakt kvartdreining. I slowfox møter dere tidlig fjærsteg og treersteg, navn som allerede betegner hele bevegelsessekvenser. Den nøyaktige utførelsen hører hjemme i undervisningen i hver enkelt dans, ikke i én felles universalsekvens for alle tre dansene.

Musikk er heller ikke en bakgrunn som kan byttes ut med hva som helst. Alle de tre dansene danses vanligvis til musikk i firetakt, men tempoet og den musikalske karakteren er forskjellig. En hvilken som helst låt med fire taktslag passer derfor ikke automatisk til alle sekvenser dere har lært. Bruk først musikk som dere trygt har begynt å danse den aktuelle dansen til på kurset.

Jazztoner alene gjør for øvrig ikke en dans til swing. Oversikten over swingdanser preget av jazz viser hvorfor lignende musikk kan ledsage ulike dansebevegelser for par.

Et ball er ikke en avsluttende prøve på kurset. Gulvet er annerledes, andre par beveger seg ved siden av dere, og bandet eller musikkutvalget låter ikke som det velkjente opptaket. Derfor må dere ta valg som ofte er forberedt i undervisningen: Når begynner dere, hvor lenge holder dere på med en figur, og når lar dere en dans være?

Et lite repertoar som sitter, er mer nyttig i denne overgangen enn en lang, usikker sekvens. Hvis dere kan ta opp grunntrinnet på egen hånd, legge til en enkel figur og finne tilbake igjen, har dere allerede flere muligheter. For Quickstep trenger dere dessuten nok plass, et fullt dansegulv er ikke et egnet sted å prøve en rask sekvens for første gang.

Åpne øvingskvelder bygger bro mellom kurs og ball. Der kan dere bruke det samme musikkstykket flere ganger og også stå over en dans, uten å oppleve kvelden som en prøve. Hjemme kan dere øve på små vektskifter og å huske sekvenser. Sekvenser som krever mye plass, trenger derimot et ledig gulv uten møbler eller tepper som sklir.

Du merker framgang når dere finner tilbake til hverandre etter en feil, og klarer å hente fram kjente bevegelser til annen passende musikk. Det er verken nødvendig eller et pålitelig mål å danse alle tre dansene på én kveld.