Trenger Slowfox swingmusikk, og gjelder det også for Quickstep?

I mange velkjente Slowfox- og Quickstep-innspillinger hører du en spillestil preget av jazz. Derfor er det nærliggende å anta at disse dansene forutsetter en bestemt åttendedelsfølelse. Musikalsk karakter oppstår imidlertid fra flere lag samtidig: En melodi kan fraseres sprettent, mens akkompagnementet gir et rolig, jevnt fundament. Ulike instrumenter kan også forholde seg forskjellig til tiden.

Swingende åttendedeler er et mulig kjennetegn ved musikken, ikke et generelt krav til dansen. De er heller ikke alltid utformet på samme måte. En fast forestilling om et uforanderlig forhold mellom to åttendedeler gjenspeiler derfor ikke musikalsk praksis godt nok. Aksenter, det å binde sammen eller skille toner og plasseringen i pulsen bidrar også til helhetsinntrykket.

For deg som danser er dette skillet nyttig: Du kan oppfatte swingfrasering uten å redusere innspillingen til én enkelt detalj. Når du spør om Slowfox passer til rette åttendedeler, er samspillet med resten av musikken avgjørende. En jevn underdeling gjør ikke automatisk en innspilling mindre dansbar. Omvendt betyr ikke en tydelig swingfølelse at den nødvendigvis passer som dansemusikk. Tempoet er fortsatt et eget spørsmål, slik forklaringen av tempoangivelser for Slowfox viser.

Ordet swing møter du også i beskrivelsen av standardteknikk. Der kan det betegne kroppens svingende bevegelse. Denne betydningen må ikke forveksles med musikalsk swing. Et bevegelsesmønster forsvinner ikke så snart akkompagnementet spiller åttendelene jevnt. På samme måte skaper ikke et jazzpreget opptak automatisk riktig kroppsteknikk.

Forvekslingen fører lett til en annen misforståelse: Når du hører swingpreget musikk, prøver du noen ganger å gjengi hver lang og kort tone med et tilsvarende forlenget eller forkortet steg. Men melodi og trinnsekvens har ulike oppgaver. Et instrument kan drive musikken framover, en stemme kan holde igjen en stavelse, samtidig som paret bevarer sammenhengen i bevegelsene.

Å danse musikalsk betyr ikke å oversette alle noter til fotbevegelser. Du kan fange opp en betoning gjennom kvaliteten på en bevegelse, uten å endre det tidsmessige grunnlaget vilkårlig. I Slowfox er for eksempel det at føttene passerer hverandre i åpne fotposisjoner en teknisk oppgave, uavhengig av hvordan åttendelene spilles.

Også i Quickstep er en fjærende musikalsk virkning ingen oppfordring til å hoppe etter hver melodibetoning. Særlig i paret ville det gjort bevegelsene urolige. Musikken gir muligheter for uttrykk, mens figuren og kontakten i paret beholder sin egen orden.

Om en innspilling passer til Slowfox eller Quickstep, avgjøres av det musikalske helhetsbildet. Pulsen må være tilgjengelig som referanse, og akkompagnementet og forløpet må gi nok sammenheng for bevegelsen. Swingfrasering kan forsterke dette inntrykket, men kan ikke erstatte manglende orientering. En solo som klinger spennende, er derfor ikke automatisk et godt akkompagnement når du danser.

Til Slowfox kan et bærende akkompagnement med sammenhengende musikalske buer passe godt, selv om det spilles tydelige åttedelsfigurer rett fram. Til Quickstep kan en tydelig, drivende musikalsk puls være nyttig, uten at alle stemmene fraseres med swing. Dette er beskrivelser av karakter, ikke en garanti for hver innspilling. Enkelte egenskaper som passer, er ikke nok hvis resten av forløpet stadig motarbeider dem.

Derfor er arrangementet særlig talende: Bærer akkompagnementet musikken videre mens melodien tar en pause? Bevares den musikalske sammenhengen når sangen fraseres fritt? Slike egenskaper forklarer hvorfor to versjoner av samme sang kan oppleves svært forskjellig når det gjelder dansbarhet.

For din oppfatning av hvilken musikk som passer, betyr dette at utvalget bør være åpent, men ikke vilkårlig. Du trenger ikke å velge bort rette åttedeler eller foretrekke swinginnspillinger bare fordi de har den velkjente merkelappen. Det avgjørende er hvilket pålitelig grunnlag og rom for musikalsk utforming hele innspillingen gir den aktuelle dansen.