Lær vals: Din introduksjon til begge valsene

Vals er en av standarddansene. Navnet viser her til to danser: langsom vals og wienervals. Begge har tre slag per takt. Den felles taktarten betyr likevel ikke at bevegelsene kan brukes om hverandre. Hvis du vil lære vals, trenger du derfor først en idé om hvilken av de to det er snakk om.

I langsom vals får du mer tid til hvert vektskifte. Typisk er flytende bevegelser gjennom rommet og en tydelig heving og senking. Wienervals er betydelig raskere, bevegelsesmønsteret preges av kontinuerlige vendinger og bevegelse framover langs dansegulvet. Å behandle den som en raskere langsom vals fører deg i feil retning.

Som et omtrentlig utgangspunkt møter du ofte rundt 30 takter per minutt i standarddans-trening for langsom vals, og rundt 60 for wienervals. Det er takter, ikke enkeltstående slag, det er snakk om: Hver takt inneholder tre slag. Musikkinnspillinger utenfor trening kan avvike fra dette.

Langsom vals gir deg god tid til å være bevisst på bevegelsene dere gjør sammen. Wienervals er særlig relevant i klassiske ballsammenhenger. Begge danses også i bryllup, og da er det musikken som faktisk brukes, som avgjør. Den første veien du velger for å lære, avhenger derfor av dansen og anledningen, ikke bare av navnet vals.

En trinnkombinasjon forteller hvor føttene dine skal bevege seg. Musikk forteller når bevegelsen skjer. Når du begynner, blandes ofte disse oppgavene sammen: Du husker fotposisjonene, men kommer på etterskudd i forhold til takten. Det betyr ikke automatisk at du trenger nye valsetrinn.

I grunnmaterialet i begge valsene møter du ofte tre trinn i én takt. Musikken har som regel trykk på det første slaget. Likevel er ikke de tre slagene tre isolerte stopp: Bevegelsen skal henge sammen. En ren trinnkombinasjon viser heller ikke hvor langt du beveger deg, eller hvordan en rotasjon utvikler seg gjennom flere trinn.

For å få en forståelig start er det derfor lurt å holde fire læringsområder atskilt: Trinn gir deg bevegelsesmateriale, musikk gir deg tidsorientering. Øving på dansearrangementer gir deg erfaring med å bevege deg på dansegulvet, mens øving sammen hjelper deg med å samkjøre bevegelsene med partneren din. Du trenger ikke å mestre alle disse oppgavene perfekt samtidig.

Et standardkurs knytter områdene sammen gjennom demonstrasjoner, repetisjon og tilbakemeldinger. Guiden til det rette dansekurs for voksne gir en oversikt over ulike kursformer. Når du skal begynne med vals, er det lurt å ha et begrenset repertoar av grunntrinn: Først når du kjenner dem igjen også til musikk, gir en ny figur deg flere muligheter i stedet for mer å huske på.

I et åpent øvingslokale kan en sekvens fungere, selv om det knapt er plass til den på et ball. Standarddanser beveger seg i utgangspunktet mot klokken rundt gulvet. Når du danser vals, trenger du derfor ikke bare en start, men også en måte å gjøre bevegelsene mindre på eller stoppe opp. Du danser trygt når du klarer å ta hensyn til de andre parene, ikke når dansesekvensen din er lang.

I et bryllup med god plass kan en innøvd sekvens passe godt. På et ball er det viktigere å være tilpasningsdyktig: Andre par endrer tempo, og ledige veier blir trangere. Hvis du skal på avslutningsball på videregående, viser forberedelsene til skoleballet hvordan du kan planlegge dansekurs i tiden før festen.

Det å lære sammen har også sin egen oppgave. Den som fører, formidler bevegelsesretning og timing gjennom kontakten mellom dere som dansepar. Den som følger, beveger seg selvstendig med, i stedet for å bli skjøvet eller dratt. Disse rollene er ikke knyttet til et bestemt kjønn.

Hvis dere begynner som et fast par, kan dere starte med dansekurs for par. Et realistisk felles mål til å begynne med er en kort dans dere kan gjenta, med en rolig ny start. Da kan dere også finne ut om det er musikken, bevegelsene eller kommunikasjonen mellom dere som trenger ekstra oppmerksomhet.