Slik kombinerer du trinn og vendinger i wienervals

Venstrevendingen dreier paret mot klokken, samtidig som dere fortsatt beveger dere gjennom rommet langs danseretningen. Dreieretning og bevegelsesbane er altså to forskjellige ting. Det forklarer hvorfor en venstrevending ikke bare er en høyrevending på vei tilbake.

For føreren begynner den fremre halvdelen med venstre frem, høyre til siden, kryss venstre foran høyre. Disse tre trinnene tar én takt. I den andre halvdelen følger høyre bakover, venstre til siden og høyre samles inntil venstre. Følgeren begynner med den bakre halvdelen og tar deretter den fremre halvdelen med krysssteget. Føttene bærer vekten annenhver gang, krysssteget er ikke et ekstra innskutt trinn.

Nettopp dette krysssteget skiller venstrevendingen tydelig fra en vanlig fotsamling. Det hører til figuren og oppstår som en del av dreiebevegelsen, ikke som en dekorativ kryssing av beina etter takten. Det lille repertoaret er nok i starten: En ny figur gir først mening når du forstår hvordan den kobles sammen med de andre. Når du lærer sammen på et parkurs, opplever du den samme forbindelsen fra to ulike bevegelsesretninger.

En hel høyredreining begynner med at den førende personen går fremover med høyre fot og avsluttes på venstre fot etter seks steg. For å kunne begynne den påfølgende venstredreiningen trenger du imidlertid å ha venstre fot fri. Et lukket fremovervekslingstrinn løser denne overgangen: høyre fremover, venstre til siden, høyre inntil. Deretter kan den nye dreiningen begynne med venstre fot.

Omvendt avsluttes hele venstredreiningen på høyre fot. Fremovervekslingstrinnet med venstre fremover, høyre til siden og venstre inntil gjør høyre fot fri til høyredreiningen. Den følgende personen danser de tilhørende stegene bakover. Vekslingen får de samme tre taktslagene som enhver annen vals-takt. Det hører ikke med noen pause mellom figurene.

En oversiktlig sammenkobling er derfor: to takter høyredreining, én takt fremoverveksling, to takter venstredreining, én takt fremoverveksling. Disse seks taktene forklarer overgangene uten at de nødvendigvis utgjør en fullstendig musikalsk frase.

Bakovervekslinger følger samme prinsipp: bakover, til siden, inntil, hver gang med vektoverføring. De forbinder passende halve dreininger. Deretter følger den bakoverbegynnende halvdelen av dreiningen i motsatt retning. Fremover og bakover beskriver her bevegelsen til den førende personen, ikke bevegelsesretningen til begge danserne.

Wienervals danses i 3/4-takt. Du teller én, to, tre, og én er vanligvis sterkest betont. Et typisk raskt dansetempo ligger på omtrent 58 til 60 takter i minuttet, altså 174 til 180 enkeltslag. Hvert slag tilsvarer ett trinn. Det høye tempoet betyr derfor korte tidsvinduer, ikke automatisk store trinn.

Et musikalsk startpunkt er et tydelig betont ettall i begynnelsen av en ny melodidel. Lytt til noen takter først: Noen innspillinger begynner med en fri innledning før den jevne valsrytmen setter inn. Overgangen mellom figurer og starten på en frase er ikke det samme. Eksempelsekvensen på seks takter kan fortsette musikalsk; hvis du vil danse åtte takter, kan du legge til en hel høyredreining før det første skiftet.

Disse tre stykkene av Johann Strauss den yngre er valser, men tempoet og starten avhenger av den konkrete innspillingen:

• An der schönen blauen Donau, op. 314: Den kjente orkesterversjonen har en lengre innledning; den jevne valsrytmen begynner senere.
• Frühlingsstimmen, op. 410: En instrumentalversjon med tydelig tretakt egner seg godt til å telle.
• Rosen aus dem Süden, op. 388: De skiftende melodidelene gjør det lettere å høre de større musikalske buene.

Et dansekurs for voksne kombinerer slike musikalske holdepunkter med å danse figurene sammen.