Remate og Cierre: Forskjellen ligger i det som følger

I flamenco handler remate her om en poengterende funksjon: En vending spisses, besvares eller føres frem til en markant avslutning. Dette kan skje innenfor en større del. Du hører et lokalt endepunkt, uten at hele forløpet nødvendigvis er avsluttet.

Som det første eksempelet med Tangos bruker vi en bevisst forenklet undervisningssituasjon. Tellingen går jevnt 1, 2, 3, 4. En pågående dansesekvens får to korte aksenter på 2 og 3, mens bevegelsen samles på 4. Med neste 1 fortsetter den samme sekvensen, og akkompagnementet fører den samme sammenhengen videre.

Den lille aksentgruppen virker her som et skilletegn i en lengre tanke. Vi ser på den som et remate fordi den spisser en vending. Tellingen er ikke et foreskrevet remate-mønster for alle Tangos, men gjør en mulig funksjon forståelig.

At aksenter og holdte øyeblikk hører sammen, møter du også når du leser om timing i Tientos-fraser. Her er vi imidlertid bare interessert i hvilken del det poengterte stedet avslutter: en liten vending eller en hel sekvens.

I en Cierre i Flamenco står avslutningen på en seksjon i sentrum. Det betyr ikke nødvendigvis slutten på hele dansen. En sammenhengende passasje avsluttes, og deretter kan en annen passasje begynne eller en annen musikalsk oppgave tre frem.

Det andre Tangos-eksempelet bruker den samme forenklede tellingen og de samme aksentene på 2 og 3. Denne gangen kommer de på slutten av en passasje som allerede er bygget opp. På 4 samles bevegelsen. Med den påfølgende 1 tas ikke den foregående passasjen opp igjen: Akkompagnementet leder inn i en ny sammenheng, og dansen legger den tidligere bevegelsesideen bak seg.

Her beskriver vi dette som en Cierre. Den kan samtidig være en Remate, for også denne seksjonsavslutningen har en poengtert form. Forskjellen mellom de to eksemplene ligger derfor ikke i flere slag, men i forholdet til det som kommer før og etter.

I et Tablao med sin lille Flamenco-scene blir dette samspillet særlig tydelig: Dans, sang og gitar former forløpet sammen. En markant danseaksent alene forklarer ikke om dette felles forløpet akkurat nå når en grense.

Remate og Cierre utgjør ikke et begrepspar som brukes likt overalt i undervisningen. Noen lærere skiller tydeligere mellom en lokal spissing og avslutningen på et avsnitt. Andre bruker Remate i videre betydning om avsluttende figurer, eller foretrekker å snakke om Cierre når en del tydelig avsluttes. En helt fast skillelinje ville gitt et misvisende ensartet bilde av denne praksisen.

For å forstå dette kan du derfor beskrive funksjonen uten å bruke en merkelapp: Hva avsluttes her, og hvilken fortsettelse kan du høre etterpå? I det første Tango-eksempelet får den pågående passasjen et tydelig punktum og fortsetter. I det andre avsluttes den eksisterende sammenhengen. Da kan du beskrive funksjonen, selv om to lærere omtaler den samme figuren på ulike måter.

Ikke forveksle en kort pause med en Compás som har stoppet. Den rytmiske strukturen kan fortsette selv om dansen markerer en grense. En energisk bevegelse kan også inngå i et forløp som fortsatt er åpent. Lydstyrke, bevegelseshastighet og stillstand er tegn, men ingen pålitelige definisjoner.

Dette skillet påvirker først og fremst hvordan du lytter: Du oppfatter hvor stor den avsluttede tanken er. Du trenger ikke å telle en fast sekvens av taktslag. Den musikalske sammenhengen avgjør om du oppfatter en lokal markering, avslutningen på et avsnitt eller begge deler samtidig.