Hopp til hovedinnhold
Scenekunst5 minutter

Slik endrer samtids-Flamenco scenen

Av Bernhard De LucaOppdatert

Kort sagt
  • Samtidsflamenco endrer blant annet rom, kjønnsroller, kroppsfremstilling og forbindelsen mellom dans og musikk.
  • La edad de oro og Utopía viser ulike inngrep i presentasjonen av solo og ensemble.
  • Viva! forskyver kjønnsbildene, mens Caída del cielo utvider den oppreiste dansefiguren med kroppsuttrykk nær gulvet.
  • La curva bryter opp den velkjente konsertformen med piano, avbrudd og selvstendige musikalske handlinger.

Et langt skjørt avslører ennå ikke hvilke regler en forestilling følger. Det blir interessant der et velkjent scenebilde plutselig åpner for andre kropper, andre relasjoner eller et annet forløp.

Hva utvalget bygger på

  • Navngitte, eksisterende verk

    Fem dokumenterte sceneverk er inkludert, ingen oppdiktede stilbetegnelser; redaksjonell status per 31. oktober 2026.

  • Inngrep i presentasjonen

    Rekkefølgen går fra en konsentrasjon av velkjente former til en sterkere oppløsning av dem, og er en begrunnet tolkning, ikke en kvalitetsvurdering.

  • Synlige forskjeller

    Hvert verk representerer et annet fokusområde, som du kan kjenne igjen gjennom rommet, besetningen, kroppsbilder eller det musikalske forløpet.

  • Ingen betalte plasseringer

    Ingen har betalt for å bli tatt med; popularitet eller aktuelle turnédatoer avgjør ikke utvalget.

Også en kropp som står stille kan bryte med en musikalsk forventning og dermed endre forløpet i en scene.
Også en kropp som står stille kan bryte med en musikalsk forventning og dermed endre forløpet i en scene.

Fem tilnærminger, fra konsentrasjon til oppløsning

  1. 01

    Soloformens konsentrasjon: La edad de oro

    Israel Galván, dansesolo med sang og gitar

    • Reduksjon
    • solodans
    • musikalsk dialog

    I La edad de oro består forbindelsen mellom dans, sang og gitar som en velkjent ramme, mens Galváns brå retningsskifter, kantete kroppsformer og uventede pauser retter oppmerksomheten din mot artikulasjonen i hvert øyeblikk: Fornyelsen ligger først og fremst i kroppen og dens musikalske respons, ikke i en utbygd scenisk verden. Dette verket innleder utvalget fordi du fortsatt tydelig kan kjenne igjen den tradisjonelle presentasjonsrammen og se hvor mye forandring som allerede er mulig innenfor den.

  2. 02

    Arkitektur for ensemblet: Utopía

    María Pagés, ensemblearbeid med livemusikk

    • Romforming
    • gruppebilder
    • arkitektur

    María Pagés henter inspirasjon fra arkitekturen og tankene til Oscar Niemeyer i Utopía. Dermed får buede linjer, romlige relasjoner og gruppens plassering i forhold til det individuelle solobidraget større betydning: Du kan følge med på hvordan kroppene sammen bygger et bilde og åpner det opp igjen. Grepet går dermed utover det individuelle dansespråket, for scenen komponeres som et sammenhengende rom, samtidig som forbindelsen til Flamenco-musikk og gjenkjennelige dansegrep bevares.

  3. 03

    Kjønnsbilder i bevegelse: Viva!

    Manuel Liñán, mannlig danseensemble

    • Rollebilder
    • kostyme
    • ensemble

    I Viva! opptrer mannlige dansere med kostyme- og bevegelseskoder som ofte leses som feminine i Flamenco, blant annet lange skjørt, slep og sjal, uten at disse virkemidlene bare brukes som en komisk utkledningseffekt. Verket er plassert her fordi det ikke først og fremst utfordrer gjenkjenneligheten til Flamenco, men forventningen om hvilken kropp som kan bruke hvilke uttrykksmidler: Du ser velkjente scenetegn, men koblingen mellom dem og kjønn blir bevisst gjort bevegelig, og den personlige tilstedeværelsen til hver enkelt danser trer frem.

  4. 04

    Å vise kroppen på en annen måte: Caída del cielo

    Rocío Molina, dansesolo med liveband

    • Nærhet til gulvet
    • kroppsbilder
    • rockelyder

    Rocío Molinas Caída del cielo forener Flamenco med et rått lydbilde der også rocketrummer får plass, og setter jordnære, tunge og kroppslig eksponerte bilder opp mot den representerende, oppreiste dansefiguren: Å senke seg, ligge og kroppens forhold til gulvet blir selvstendige scenetemaer. Her endres ikke bare besetningen av et kjent rolleideal, men også dets kroppslige uttrykk. Derfor bør du ikke bare legge merke til virtuost fotarbeid, men også til tyngde, materialitet, varighet og vekslingen mellom kontroll og kontrolltap.

  5. 05

    Å dekonstruere konsertformen: La curva

    Israel Galván, med piano, sang og palmas

    • Fragmentering
    • piano
    • danseteater

    I La curva møter Galváns dans blant annet Sylvie Courvoisiers piano. Lyder, stillhet og handlinger føyes ikke bestandig sammen til et helhetlig akkompagnement, men kan også stå i kontrast til hverandre eller side om side. Dette verket avslutter utvalget som det sterkeste inngrepet i presentasjonsformen som undersøkes her, fordi det stadig avbryter forventningen din om et fortløpende dansenummer og lar deg oppleve forestillingen som en teatral sammenheng av enkelthendelser, i stedet for å rette hver scene mot et felles musikalsk høydepunkt.

Grepene overlapper i samme verk

De fem tilnærmingene er ikke adskilte skoler. Et verk kan samtidig endre rommet, forskyve kjønnsbilder og avbryte musikalske forløp. Kategoriseringen viser hvilket tyngdepunkt som gjør sammenligningen særlig tydelig. At Israel Galván forekommer to ganger, er derfor tilsiktet: Den samme koreografen kan konsentrere den velkjente rammen i ett verk og løse den opp langt mer i et annet.

Et uvanlig uttrykk beviser ikke i seg selv at den koreografiske oppbygningen er ny. Elektronisk lyd kan følge et konvensjonelt oppbygd dansenummer. Omvendt kan en forestilling med sang og gitar virke radikal gjennom pauser og kroppsbilder. For å plassere verket kan du følge med på én ting: Holder forventningen til neste innslag seg stabil, eller endrer verket denne forventningen?

Rekvisitter har heller ikke automatisk samme betydning. En Mantón med sin tyngde og spennvidde kan gjøre en kropp større eller synliggjøre en rolletilskrivning. Et slep har også en konkret materiell side, som veiledningen om Bata de Cola og kontakten med gulvet forklarer. Den tekniske håndteringen og betydningen på scenen er forskjellige spørsmål. Slik kan eksperimentell Flamenco beskrives mer presist enn med den generelle merkelappen «moderne».

Sammenligningen i tall

Navngitte sceneproduksjoner
5
Koreografiske opphavspersoner
4
Verker av Israel Galván
2

Ofte stilte spørsmål

  1. Moderne Flamenco er ikke en enhetlig definert teknikk, men en samlebetegnelse for ulike kunstneriske tilnærminger. Noen verk beholder sang, gitar og en gjenkjennelig soloform, mens andre endrer forløpet betydelig. Derfor sier den konkrete verkstittelen mer enn merkelappen alene.

Utforsk sceneideer sammen

På udansa connect finner du danseinteresserte som du kan gå på en Flamenco-forestilling med og snakke om konkrete scener etterpå.

Utforsk sceneideer sammen