Orientalsk dans og magedans: Verdenen til Raqs Sharqi

Røttene til dansen, som vi i vesten i dag stort sett kaller magedans, går århundrer tilbake. Vuggen ligger i Midtøsten og Nord-Afrika, hvor den var langt mer enn ren underholdning: Den var og er en fast del av familiefeiringer, bryllup og sosiale fester. I Egypt utviklet den klassiske scenedansen Raqs Sharqi seg fra dette tidlig på 1900-tallet, noe som oversatt rett og slett betyr østlig dans. Denne kunstformen forener folkloristiske elementer med påvirkninger fra klassisk ballett og moderne dansestiler.

Den som forstår den historiske bakgrunnen, ser på bevegelsene med andre øyne. Det handler ikke om ren utstilling, men om å fortelle historier og gjøre musikken synlig. Danserens kropp blir selv til et instrument som gjengir de fine nyansene fra trommer, fløyter og strengeinstrumenter i rommet. Denne rike tradisjonen skiller orientalsk dans fra rene treningstrender og gir den en dyp, emosjonell dimensjon.

Å lære orientalsk dans betyr å oppleve sin egen kropp på en helt ny måte. I motsetning til mange vestlige dansestiler, som i stor grad fokuserer på bevegelser i rommet og hopp, konsentrerer orientalsk dans seg om kroppens sentrum. Bevegelsene oppstår i midten av kroppen og isolerer enkelte muskelgrupper fra hverandre, mens resten av kroppen tilsynelatende forblir i ro. Dette krever fin koordinasjon og en sterk kjernemuskulatur.

For en introduksjon til Raqs Sharqi er det ikke nødvendig med noen spesielle fysiske forutsetninger. Alle aldre, kroppsbygninger og treningsnivåer er velkomne. De myke, sirkulære bevegelsene skåner leddene og styrker samtidig bekkenbunnen og ryggmuskulaturen. Mange nybegynnere forteller at de gjennom treningen utvikler en helt ny, positiv kroppsfølelse og at spenninger i hverdagen merkbart avtar. Den som gir seg hen til dette, trener ikke bare balansen, men også konsentrasjonsevnen sin.

Verden av orientalsk dans er forbløffende mangfoldig, og den strekker seg langt utover det klassiske bildet av glitrende paljettkostymer. En grundig oversikt over magedansstiler viser hvor bredt spekteret er. Den klassiske Raqs Sharqi imponerer med eleganse, flytende slørbevegelser og krevende trinnkombinasjoner på tåballene. I motsetning til dette finner vi jordnære folkedanser som egyptisk Baladi, som utstråler ren livsglede og jordnærhet, eller Saidi, som tradisjonelt danses med en stokk.

I løpet av de siste tiårene har det også utviklet seg moderne fusjonsstiler som integrerer elementer fra samtidsdans, Flamenco eller Hip-Hop. Den som oppdager orientalsk dans, eller magedans, i dag, kan fritt utfolde seg mellom tradisjonell folklore og eksperimentelle uttrykksformer. Hvert studio og hver lærer setter sitt eget preg på undervisningen, og derfor lønner det seg å prøve ut ulike prøvetimer. Hvis du fortsatt er usikker på hvilken dansestil som generelt passer for deg, kan kanskje en leken tilnærming som vår dansestil-quiz hjelpe deg med å bli bedre kjent med dine dansepreferanser.