Hvorfor frykten for det første steget er helt normal
Den første hindringen står ikke på dansegulvet, men i ens eget hode. Den som ønsker å begynne å danse som nybegynner for første gang, føler ofte en blanding av forventning og ren panikk. Frykten for å dumme seg ut, glemme trinn eller skuffe partneren er helt normal. Men disse bekymringene er som regel basert på en feilaktig forestilling: Sosial dans er ikke en konkurranseidrett og ingen audition foran en jury. Det er et sosialt samvær der gleden ved bevegelse og forbindelsen til musikken står i fokus.
For å løse opp denne blokkeringen hjelper det med et bevisst perspektivskifte. De andre danserne i rommet er altfor opptatt med sine egne trinn, rytmen og sin egen holdning til at de ville lagt merke til hver eneste feil du gjør. I miljøet for sosial dans gjelder en grunnleggende toleranse: Alle har startet i det små en gang. Hvis du kan vurdere ditt eget dansenivå og er åpen om din erfaring, fjerner det umiddelbart presset fra situasjonen.



