Savoy Ballroom: Svart dansekultur og et åpent dansegulv

Savoy Ballroom åpnet 12. mars 1926 på Lenox Avenue mellom 140. og 141. gate i Harlem. Salen lå i bygningens øvre etasje og hadde et stort, sammenhengende dansegulv. Det var altså ikke en liten kjellerklubb eller et teater med faste tilskuerplasser: Kvelden var lagt opp rundt dansen.

Salen ble særlig kjent for løsningen med to orkesterscener. Mens ett orkester spilte, kunne det andre gjøre seg klart. Vekslingene mellom bandene sørget for at musikken fortsatte over lengre tid. For gjestene betydde det at de ikke måtte vente på et fullstendig sceneskifte etter hver musikalske sekvens.

Chick Webb og orkesteret hans ble nært knyttet til Savoy. Bandkonkurranser, de såkalte Battles of the Bands, gjorde også salen til en arena for musikalsk rivalisering. Møtet mellom Webbs orkester og Benny Goodmans band i 1937 ble berømt. Slike kvelder forente lytting, publikumsreaksjoner og dans. I motsetning til på en ren konsert svarte publikum også fysisk på musikken, med trinn, rytme og bevegelser på dansegulvet.

Harlem var et sentrum for afroamerikansk kulturliv. Savoy var et fast møtested der svarte dansere utvekslet bevegelser, reagerte på musikken og utfordret hverandre. Lindy Hop fikk her et viktig rom for utvikling og utbredelse. Dansen oppsto imidlertid ikke som følge av en forretningsplan for ballsalen.

Cats’ Corner, et område på parketten knyttet til særlig dyktige dansere, viser denne sosiale dynamikken. Det var de som overbeviste med musikalitet og dans, som fikk oppmerksomhet. Bevegelser ble observert, plukket opp og endret. Slik kunne personlige ideer bli en del av et felles repertoar uten at hver nyvinning ble skrevet ned.

Blant danserne som var knyttet til Savoy, var Frankie Manning. Gruppen Whitey’s Lindy Hoppers, organisert av Herbert White, tok danser fra dette miljøet med seg til scener og filmer. Det gjorde enkelte dansere synlige, men viser ikke hele hverdagen i salen.

Når du i dag for eksempel lærer en Lindy Hop Tuck Turn, blir du kjent med en strukturert bevegelsessekvens. I den historiske dansesalen foregikk derimot mye av læringen ved å se på, prøve seg fram og møtes gjentatte ganger.

På Savoy kunne svarte og hvite gjester bruke den samme dansesalen. I det segregerte utelivet var dette betydningsfullt: Felles adgang åpnet for møter som andre steder forhindret. Det betyr imidlertid ikke at hver kveld var konfliktfri, eller at hver enkelt person var fri for fordommer.

Den økonomiske organiseringen fortjener også oppmerksomhet. Savoy var en kommersiell virksomhet. Blant de sentrale ansvarlige var den hvite forretningsmannen Moe Gale og den svarte lederen Charles Buchanan. Svart kulturell påvirkning og eierskaps- eller ledelsesstrukturen er to forskjellige ting. De som satte standarden på dansegulvet, eide derfor ikke automatisk virksomheten eller bestemte alle arbeidsvilkårene.

Utenfor dansesalen vedvarte rasistisk diskriminering, for eksempel i boligmarkedet, arbeidslivet og tilgangen til samfunnslivet. I New York kom slike grenser ofte til uttrykk gjennom forretningspraksis og sosial utestengelse, ikke bare gjennom segregeringslovene man kjenner fra sørstatene.

For din forståelse av dette i dag er begge deler viktig: Savoy åpnet reelle muligheter, og disse mulighetene hadde grenser. Hvis du leter etter et swingdansekurs som passer læringsmålet ditt, hjelper denne historien deg med å forstå Lindy Hop som en konkret dans med en bestemt opprinnelse, i stedet for å behandle Swing bare som en generell merkelapp.