Et øvingsmål trenger et synlig resultat
Når du øver med en dansepartner i Bonn, hjelper det dere å ha en oppgave med et resultat dere begge kan se. «Vi blir tryggere» er uklart. «Etter denne sekvensen finner vi tilbake til grunntrinnet uten avbrudd» beskriver derimot en begynnelse, en slutt og noe som kan observeres. Dere kan snakke om det uten å måtte vurdere hele danseteknikken.
Felles øving styrker det dere allerede kan, men erstatter ikke faglig veiledning. Velg derfor noe fra undervisningen deres som dere i hovedsak kjenner til. En overgang som mangler, kan for eksempel beskrives mer presist med utgangspunkt i artikkelen om å sette sammen Rumba-figurer, uten at dere må jobbe med en hel sekvens.
Skill også mellom et felles resultat og personlige oppgaver. Den ene vil bli flinkere til å oppfatte når dere skal begynne, den andre vil forberede det tydeligere. Begge jobber med det samme øyeblikket, men ikke med den samme bevegelsen. Det betyr ikke at den ene får en fast lærerrolle, hver person forteller om sin egen opplevelse. Et fast øvingspartnerskap forutsetter heller ikke et kjærlighetsforhold, slik artikkelen om dansekurs for par uten kjærlighetsforhold forklarer. Det avgjørende for samarbeidet deres er at begge kan påvirke oppgaven og tempoet.
