Overgangen avgjør om gjestene kommer i gang
I et bryllup i Münster møtes mennesker med ulike forventninger til dans. Noen forventer pardans, andre beveger seg helst alene til popmusikk. Andre igjen vil gjerne være med fra bordet. Når dere som brudepar åpner dansegulvet, kan øyeblikket først føles som en oppvisning. Uten en tydelig invitasjon blir denne grensen stående, selv om den neste sangen allerede har begynt.
Planlegg derfor ikke bare en åpningssang, men også hvordan gjestene skal komme med. En kjent sang med tydelig puls gjør det lettere å komme i gang, fordi ingen først trenger å lære en bestemt trinnsekvens. En lang instrumental innledning eller et brått stilskifte kan derimot bremse overgangen. Hvis dere har band, bør dere avtale et signal for slutten på åpningen. I veiledningen om vals til livemusikk kan du lese hvorfor livemusikk ikke alltid går jevnt.
En åpen invitasjon er nok for å få gjestene med: alene, to og to eller i en liten gruppe. Å tildele faste dansepartnere skaper unødvendige hindringer. Prinsippet om frivillig pardannelse i selskaper passer også her. Sitteplasser med utsikt til dansegulvet gjør det mulig å delta uten å måtte danse. Planleggingen deres er vellykket når en gjest uten forklaring skjønner hvor og når det er mulig å bli med.



