Ecstatic Dance i Münster: Hva arrangementsrammen innebærer

Når du ser et tilbud i Münster som beskrives som Ecstatic Dance, betegner det først og fremst en form for fri dans til musikk. Ofte inngår en dansefase uten samtaler, avhold fra alkohol og en bevisst utformet musikalsk dramaturgi. Disse kjennetegnene er utbredte, men navnet garanterer ikke en ramme som er lik overalt. Det er heller ikke mulig å utlede en bestemt spirituell retning med sikkerhet.

Før du deltar, bør du lese den publiserte beskrivelsen på udansa med tanke på kommunikasjon, berøring, sko og opplegg; hvis noe vesentlig mangler, spør arrangøren samlet om dette. Da får du oversikt over punktene som påvirker opplevelsen din direkte. En invitasjon til fri bevegelse sier for eksempel ikke nødvendigvis om kontakt mellom deltakerne er en del av opplegget, eller om dansen uttrykkelig skal foregå uten berøring.

Det er også forskjell på en velkomst med forklarte regler, en veiledet introduksjon og at musikken starter med en gang. En avsluttende stillhet eller en frivillig samtale kan inngå, men må ikke gjøre det. Det avgjørende er hvilke elementer som beskrives som en felles avtale. Velklingende begreper som åpenhet og tilknytning erstatter verken grenser for kontakt eller en tydelig tidsramme.

En dansefase uten samtaler skal holde hverdagssamtaler borte fra dansegulvet. Da slipper du å småprate ved siden av musikken eller kommentere bevegelsene dine. Regelen gjelder samtaler, ikke sikkerheten din: Et muntlig nei, et varsel om en kollisjon eller et rop om hjelp er fortsatt helt greit. Det er heller ikke regelbrudd å gi danselederen en nødvendig beskjed.

Det blir vanskeligere når nonverbal kommunikasjon tolkes som automatisk samtykke. Øyekontakt kan bety oppmerksomhet, et smil kan bety vennlighet, og det å svaie sammen kan vise interesse for rytmen. Ingenting av dette gir i seg selv tillatelse til en omfavnelse eller til å holde fast i en hånd. Hvis samtykket er uklart, lar du være å ta på den andre. Du trenger ikke å begrunne at du trekker deg unna, og nærhet som du tidligere har samtykket til, kan når som helst ta slutt.

Regler som forbyr berøring og regler for frivillig kontakt skaper ulike situasjoner. I det første tilfellet er også en velment omfavnelse utenfor avtalen. I det andre tilfellet er tydelig samtykke som når som helst kan trekkes tilbake, avgjørende. Hvordan følelser kan uttrykkes gjennom dans, er et annet spørsmål: Synlige følelser er ingen invitasjon til å ta på noen, trøste dem eller presse dem til å fortelle.

Det er vanlig å danse barbeint på Ecstatic Dance, men det er ingen universell regel. Hvilken kontakt med underlaget som passer, avhenger av gulvet og reglene dere har blitt enige om. Sokker kan gli på glatte underlag, og såler med godt grep kan gjøre det vanskeligere å snu. Å være barbeint løser ikke automatisk slike spørsmål. En tydelig skoregel beskriver derfor en praktisk betingelse, ikke en kvalitetsstandard for dansen. Sko du trenger av medisinske grunner, sier heller ikke noe om hvor åpen du er for formatet.

Løse klær lar deg bevege knær og hofter uten at du stadig må rette på stoffet. I løpet av musikkforløpet kan bevegelsene dine gå fra små skritt til større bevegelser og bli roligere igjen. Du trenger ikke å gjenskape denne utviklingen fysisk. Du kan også følge et raskere musikkstykke med små vektoverføringer, og rolig musikk krever verken bevegelser på gulvet eller lukkede øyne.

En velkomst eller en avsluttende sirkel kan gi en følelse av retning. Personlige fortellinger og sterke følelser bør ikke bli noe du må dele eller oppleve. Sterke følelser gjør heller ikke et arrangement til behandling. De ulike oppgavene innen danseterapi hører hjemme i en faglig veiledet ramme. På et dansearrangement kan kvelden din ganske enkelt bestå av bevegelse, pauser og en rolig avslutning.