Det konkrete stykket betyr mer enn betegnelsen
Ordene ballett og danseteater sier ikke noe om hvor barnevennlig en forestilling er. Bevegelser kan fortelle en historie, men de kan også følge etter hverandre uten en tydelig historie. Et stykke med tilknytning til eventyr kan inneholde truende scener, mens en abstrakt koreografi kan være lett å følge takket være bevegelser som gjentas. Det avgjørende er innholdet, hvor sterke sanseinntrykkene er, og hvor lenge det er til neste pause.
I Nürnberg var Tafelhalle vertskap for Tanzplattform Deutschland i 2010. Dette blikket på den frie dansescenen i Nürnberg viser en annen bakgrunn enn den klassiske ballettforestillingen, men sier ikke noe om hvor egnet enkeltproduksjoner er for barn i dag. Det er alltid den konkrete forestillingen som teller når dere skal på besøk.
Nærhet til scenen betyr ikke automatisk at det er bedre for barn. Det kan være fint å se ansiktsuttrykkene tydelig, samtidig kan trampende føtter og plutselige bevegelser virke sterkere på nært hold. Innlegget om nærheten mellom publikum og scene på tablao forklarer også hvordan et lite scenerom påvirker opplevelsen. Det er ingen anbefaling om å dra dit med familien, men en hjelp til å forstå hvordan rommet virker.
En aldersanbefaling er derfor en veiledning om innhold og barnets evne til å ta inn inntrykk, ikke et løfte om hvordan barnet ditt vil reagere. At barnet kjenner musikken, erstatter verken evnen til å sitte stille lenge eller følelsen av å være trygg i mørket.
