Forstå yrkesrollen og ansvaret som danseterapeut

Hvis du ønsker å bli danseterapeut, handler yrkesrollen først og fremst om hvilket ansvar en stilling faktisk innebærer. Mulige arbeidsområder finnes i kliniske, rehabiliterende og psykososiale institusjoner. De ulike arbeidsområdene innen danseterapi kan ikke sidestilles med utskiftbare stillingsprofiler.

I et behandlingsteam kan ditt bidrag for eksempel være å støtte avtalte mål gjennom bevegelsesbasert arbeid og dele relevante observasjoner i drøftinger av enkeltsaker. I et psykososialt tilbud kan oppdraget i større grad dreie seg om deltakelse og muligheter for kontakt. Den samme yrkestittelen forteller derfor ikke om du behandler selvstendig, bidrar under faglig ledelse eller leder et tilbud som ikke er helsefaglig behandling.

Arbeidet før og etter bevegelsesøkten hører også med til yrkeshverdagen. Du tar hensyn til grenser for belastning, dokumenterer forløpet, samarbeider med andre fagpersoner og fanger opp situasjoner som går utover ansvarsområdet ditt. Et konkret eksempel: Gjentatt tilbaketrekning er først en observasjon, ikke en diagnose. Om det fører til en tilpasning av tilbudet eller tilbakemelding til behandlingsteamet, avhenger av oppdraget og konteksten. Personopplysninger videreformidles bare innenfor de tillatte rammene.

Et utdanningsbevis dokumenterer at du har oppfylt kravene til et bestemt utdanningsløp. Det sier noe om den faglige forberedelsen din, men ikke automatisk om offentlig godkjenning. En kvalifikasjon fra en fagforening, for eksempel fra Berufsverband der TanztherapeutInnen Deutschlands, viser derimot til de aktuelle standardene til fagforeningen. Begge dokumentene kan være relevante for arbeidsgivere, men de besvarer et annet spørsmål enn yrkesregelverket.

For å utøve helbredende virksomhet på selvstendig grunnlag kreves det som hovedregel en tilsvarende rettslig tillatelse. Avhengig av virksomheten kan denne følge av relevant offentlig autorisasjon eller en passende tillatelse etter Heilpraktikergesetz. En tillatelse som er begrenset til psykoterapi, er for eksempel ingen generell tillatelse til all helbredende virksomhet. En eksisterende tillatelse erstatter heller ikke metodisk kompetanse.

Et sertifikat utvider ikke automatisk de rettslige grensene for en annen kvalifikasjon. Heller ikke en ansettelse ved en klinikk erstatter uten videre alle nødvendige tillatelser. Det avgjørende er den konkrete oppgaven og dens rettslige rammer. Avklar derfor med kvalifisert yrkesrettslig rådgivning hvilke tillatelser du trenger for oppdraget du planlegger, før du begynner å jobbe. Betegnelsen «coaching» eller «bevegelsesveiledning» endrer ingenting dersom det i realiteten behandles sykdommer.

Jobbmulighetene innen danseterapi kan ikke vurderes på en forsvarlig måte ut fra antallet mulige arbeidsområder. En institusjon kan tilby bevegelsesbasert arbeid uten å opprette en egen heltidsstilling for det. Enkelte oppgaver inngår i en tverrfaglig stillingsprofil, mens andre dekkes gjennom enkeltstående honorarbaserte timer. En yrkesbakgrunn fra før kan derfor være like relevant for en stilling som tilleggsutdanningen i danseterapi.

Hvis du jobber selvstendig som danseterapeut, er ulønnet arbeidstid en del av den økonomiske virkeligheten: forberedelser, dokumentasjon, avklaringer og administrasjon av praksisen. Et avtalt honorar per time tilsvarer derfor ikke timelønnen du faktisk har til rådighet. I tillegg kommer for eksempel leie av lokaler, forsikringer og avlysninger. En utdanning garanterer verken en full timeplan eller en bestemt inntekt.

Profesjonelt ansvar innebærer også at du sørger for faglig veiledning. Supervisjon gir en trygg ramme for å reflektere over usikkerhet, relasjonelle prosesser og egne reaksjoner. Dette er særlig viktig når bevegelse vekker følelser: å uttrykke følelser gjennom dans gjør ikke i seg selv en situasjon til behandling. For yrkesveien din er det viktig at du kan beskrive oppgaven din presist og ser når andre fagpersoner må overta.