Et læringsklipp trenger bevegelsessammenheng
Et nærbilde av skoene virker praktisk, men skjuler viktig informasjon: Hvilken vei vender overkroppen? Hvilken fot bærer vekten i begynnelsen? Hvordan står de to personene i forhold til hverandre? Hele kroppen forklarer fotarbeidet bedre enn en isolert sko. I pardans bør derfor også den felles utgangsposisjonen være med i bildet. For en solosekvens trenger du plass til armene og retningsendringene.
Velg en sekvens med en tydelig begynnelse og avslutning. En enkelt overgang kan være nok hvis det er akkurat der du ikke husker hva som kommer videre. Flere nyinnlærte figurer etter hverandre gjør opptaket uoversiktlig. Ved et sidesteg i Waltz må for eksempel bevegelsen til siden fram til føttene samles, være synlig, ikke bare sluttposisjonen.
Perspektivet må ikke skjule bevegelsene. Litt skrått forfra kan du ofte se kroppsretningen og avstanden mellom føttene. Hvis føttene i paret står bak hverandre, kan en annen vinkel være nødvendig. Et speil i bakgrunnen kan utilsiktet vise andre personer. Opptaket fungerer som en huskehjelp for det du har lært i undervisningen, ikke som en erstatning for korrigeringer. Når du skal øve på nytt senere, kan du legge det inn i øvingsplanen din mellom to kursøkter.




