Foxtrot og Slowfox: Forskjellen og forbindelsen til Quickstep

Med foxtrot menes her den enkle selskapsformen, slik du ofte blir kjent med den på nybegynnerkurs. I engelsk språkbruk kan Foxtrot derimot vise til den langsomme standarddansen som vi kaller slowfox på norsk. Derfor forteller ikke en merkelapp alene hvilken musikk eller danseform du har foran deg.

Forskjellen mellom foxtrot og slowfox blir særlig tydelig i bevegelsesmønsteret: Foxtrot gir en oversiktlig inngang med et tilbakevendende grunnmønster. Slowfox krever en mer presis koordinering, slik at bevegelsen fortsetter å flyte over flere trinn. Det rolige inntrykket betyr altså ikke at det er den enklere dansen.

Quickstep har en tydelig raskere musikalsk puls enn slowfox og beveger seg lett og raskt gjennom rommet. Selv uten de spektakulære hoppene fra en oppvisning er det fortsatt Quickstep. Det de tre dansene først og fremst har til felles, er taktarten 4/4, ikke en identisk trinnsekvens.

Langsom musikk og en enkel dans er ikke synonymer. Når du skal skille dem fra hverandre, hjelper det derfor mer å kombinere lytteinntrykket med bevegelsene enn å se på en merkelapp. Du finner en oversikt over læringsveiene for de tre dansene her: Lær foxtrot, slowfox og Quickstep som par.

Tempoet beskriver hvor raskt den jevne grunnpulsen går. Rytmen beskriver hvordan noter og aksenter fordeles innenfor dette tidsmønsteret. En sanger kan synge mange korte stavelser etter hverandre, mens bandet under spiller uendret langsomt. Mengden hørbare noter er derfor ikke et pålitelig mål på tempoet.

Til Slowfox passer det typisk med en langsom, stødig puls med musikalsk rom mellom slagene. Quickstep trenger derimot en rask puls som driver den raske bevegelsen framover. Foxtrott danses sosialt til et bredere utvalg av musikk. Musikken kan derfor ikke skilles fra de to andre dansene kun ved hjelp av en fast fartsgrense.

Swingfrasering påvirker også følelsen: Underinndelinger som følger etter hverandre, høres ofte ulikt lange ut, og aksenter skaper en spretten følelse av bevegelse framover. Men det gjør ikke automatisk innspillingen til Slowfox-musikk. Også rask swingmusikk kan passe til Quickstep. I oversikten over swingdanser preget av jazz kan du lese mer om hvordan andre danseformer oppsto.

Tempo er pulsens hastighet, ikke lydstyrken eller energien i en innspilling. En sang som synges mykt, kan være rask, mens et kraftfullt storband kan spille langsomt. For dansen er det som teller, det som fortsetter jevnt under melodien og klangfargen.

En felles liste med overskriften Fox blander raskt selskapsdans, Slowfox og Quickstep. Det er mer hensiktsmessig med tre separate samlinger, der hver enkelt inneholder det konkrete opptaket. Artistnavn, album eller versjon hindrer at du ved en feiltakelse bruker en annerledes arrangert versjon.

Disse kjente opptakene kan være eksempler på ulike musikalske uttrykk. De er utgangspunkt for å finne ut av forskjellene, ikke en garanti for at musikken passer til alle kursnivåer:

• Foxtrot: Nat King Coles innspilling av L-O-V-E har en tydelig merkbar, livlig grunnpuls.
• Slowfox: Frank Sinatras Fly Me to the Moon med Count Basie viser en rolig grunnpuls under livlig swingfrasering.
• Quickstep: Benny Goodmans Sing, Sing, Sing illustrerer raskt instrumentalt driv, men lange versjoner inneholder markante soloavsnitt.

Om musikken passer, avhenger også av hvor trygge dere allerede er på det aktuelle tempoet. Et opptak med lange trommesoloer kan passe musikalsk, men likevel gi lite veiledning. I begynnelsen er jevnt akkompagnement og oversiktlige musikalske avsnitt som regel mer nyttig.

Dette utvalget hjelper deg med å finne ut av musikken, men erstatter ikke danseteknikk. Hvis dere vil bli kjent med forskjellene sammen, forklarer guiden om dansekurs for par hvordan dere kan komme i gang sammen.