Fenomenet med forhastede steg i Quickstep
Quickstep fascinerer med sin dynamikk, men stiller par overfor en enorm koordinasjonsutfordring. Med et tempo på ofte over 50 takter i minuttet er det en av de raskeste dansene i det internasjonale danseprogrammet. Det vanligste problemet på dette nivået er at par prøver å løpe de raske stegene rent atletisk, i stedet for å bruke musikken som en bæreflate. Den som prøver å stresse etter takten, mister uunngåelig balansen. For å unngå at en feil i Quickstep-rytmen i det hele tatt oppstår, hjelper det å se på den tidsmessige vektingen av stegene. Ikke hvert steg krever samme varighet, og det er nettopp her hemmeligheten bak en flytende bevegelse ligger.
Hvis du vil bygge opp musikalitet i standarddans, må du internalisere strukturen i Quickstep-takten. Dansen er basert på en fire-fjerdedels takt, der den langsomme handlingen (Slow) krever to slag, mens de raske stegene (Quick) hver bare varer ett slag. Typiske problemer med Quickstep-rytmen oppstår når «Slow» utålmodig forkortes. Dermed havner hele den påfølgende stegsekvensen under ekstremt tidspress, noe som på dansegulvet umiddelbart ser ut som snubling.








