Vals på avgangsballet: Dans fritt med kjente trinn

En innøvd sekvens gir deg to typer orientering: Du kjenner trinnene dine og vet når du skal ta dem. I fri vals faller den andre hjelpen bort. Trinnene er de samme, men rekkefølgen blir til i paret. Hvis noen til høyre for dere snur tidligere, har dere derfor ikke gått glipp av noe signal.

Under åpningen kan en felles formasjon bestemme hvilken retning alle beveger seg i. Etterpå beveger parene seg uavhengig av hverandre. Å danse samtidig til musikken betyr nå ikke lenger at dere danser den samme figuren samtidig. Dere kan altså gjenta en kjent kombinasjon mens en annen blir danset ved siden av dere.

Dette endrer også hvordan dere håndterer at dere glemmer noe. I en koreografi kan dere miste kontakten med gruppen etter å ha glemt et parti. I fri dans finnes ikke dette felles holdepunktet. Det avgjørende er hvilken kjent fortsettelse som er mulig fra posisjonen dere er i nå. Den mer utfyllende forklaringen om vals på ball hjelper deg med å skille mellom kunnskap om figurer og orientering på dansegulvet.

Å danse fritt betyr ikke å finne opp hvert trinn på nytt. Du bruker forbindelser dere allerede kjenner. Hvis en figur slutter med vekten på en bestemt fot, må starten på den neste passe til det. Også retningen dere vender i, spiller inn: En kjent vending føles annerledes når dere prøver å tvinge den fram fra en uvant posisjon.

Derfor er det ikke nok å kjenne navnene på flere figurer. En liten kombinasjon dere danser trygt, er mer nyttig enn et langt utvalg uten passende overganger. Å sette sammen figurer i langsom vals forklarer dette samspillet mellom trinn og musikk nærmere. Når dere danser fritt, bruker du bare forbindelsene dere faktisk behersker.

Den som fører, velger en mulig fortsettelse og gjør den forståelig gjennom bevegelse. Den som følger, trenger ikke å gjette denne beslutningen på forhånd. Den som allerede tenker på å forberede den neste åpningsfiguren, reagerer noen ganger før partneren. En kort kombinasjon som dere kan gjenta, gir begge mer oppmerksomhet til dansen sammen. Variasjon oppstår også gjennom veien dere beveger dere på dansegulvet, ikke bare ved å legge til flere figurer.

Etter åpningen er dansegulvet ikke lenger et rutenett. Et par beveger seg saktere framover, et annet fortsetter å snurre, og et tredje tar en kort pause. Derfor sier minnet ditt om den tidligere plasseringen ingenting om hvor det vil være plass i neste takt. Retningen de andre parene beveger seg i, blir viktigere enn hvor de befant seg tidligere.

For de kjente trinnene deres betyr dette at større bevegelser krever en tydelig fri vei. Hvis det blir trangere, kan dere tilpasse steglengden, så lenge figuren fortsatt er kontrollert. Mindre skritt gir dere imidlertid ikke fritt spillerom til å presse en vending inn mellom to par. Hvis det ikke finnes en trygg fortsettelse, har det å unngå en kollisjon prioritet framfor å danse uten avbrudd.

Dere trenger heller ikke å bruke hver eneste åpning med en gang. Bak et par med lignende bevegelsesflyt er veien ofte mer oversiktlig enn hvis dere tar en snarvei på tvers av gulvet. Sammenhengen mellom trinn og overganger i wienervals forklarer passende overganger innenfor denne dansen. På avgangsballet begrenser dere valget til det dere kan danse trygt sammen.