Argentine Tango: Før den åpne siden av holdningen riktig

I Tango Argentino er omfavnelsen, det såkalte abrazo, ikke et stivt rammeverk, men en levende dialog. Mens den lukkede siden bæres av direkte kroppskontakt og lederens høyre hånd, har den åpne siden en helt annen, dynamisk funksjon. Forbindelsen mellom lederens venstre hånd og følgerens høyre hånd fungerer som en slags antenne. Den fanger opp de minste vektforskyvninger og oversetter dem til flytende bevegelser. Uten en presis holdning på den åpne siden i Tango Argentino mister paret umiddelbart orienteringen i rommet.

Denne delen av omfavnelsen blir ofte misforstått. Nybegynnere har en tendens til å bruke de fattede hendene som en vektstang for å dra eller dytte partneren i en retning. Men en stabil Tango Argentino omfavnelse lever av at armene er uavhengige av resten av overkroppen. Armene danner en beskyttende ramme som forblir elastisk. Bare slik kan den fine kommunikasjonen lykkes, uten at man må bruke fysisk kraft.

For å holde forbindelsen stabil, må begge partnere lære hvordan de stabiliserer sin egen ramme. Hos føreren kommer ikke bevegelsen for venstre hånd fra biceps, men fra ryggmuskulaturen. Skulderen forblir lav og avslappet, mens albuen peker lett utover og nedover. Førerens venstre hånd ligger omtrent i øyehøyde med følgeren og danner det rolige sentrum på denne siden. Her finner Tango-føringen med venstre hånd sitt følsomme grunnlag.

Følgeren legger på sin side høyre hånd lett i førerens åpne hånd. Det er viktig med en konstant, men myk Tango Argentino-armspenning. Følgerens høyre arm må verken henge slapt som en kokt nudel, eller blokkere som en jernstang. Det er denne fine elastisiteten som gjør det mulig å føle vendinger og retningsendringer uten forsinkelse. En god Tango Argentino-trinnkombinasjon på hele gulvet krever nettopp denne reaksjonsevnen på den åpne siden.

En vellykket åpen håndforbindelse i Tango føles som en svevende magnetisme. Hendene griper ikke inn i hverandre, men berører hverandre med et lett, konstant trykk. Lederen tilbyr en stabil flate med håndflaten sin, som følgeren skaper en mild motvind mot. Dette skaper en bro som informasjon kan flyte over uten ord. Så snart en av dem mister kontakten eller tar for hardt tak, brytes forbindelsen sammen.

Hemmeligheten ligger i å forstå armene som en forlengelse av brystkassen. Når lederen snur seg, beveger hele rammen seg som en enhet. Armene endrer knapt vinklene sine i forhold til sin egen kropp. Den som lærer å bevisst holde dette rommet, opplever en helt ny letthet og stabilitet i Tango, noe som løfter dansen sammen til et nytt nivå.