Hvordan Guajiras omsetter flamencorytme til bevegelse

Guajiras-compás kan forstås som en veksling mellom 6/8 og 3/4. Når du skal bevege deg, er det først mer nyttig å høre grupperingen enn å tenke på taktbetegnelsen: 3 + 3 + 2 + 2 + 2. De tolv underliggende pulsslagene fortsetter jevnt. Det er bare avstanden mellom gruppebegynnelsene som endrer seg.

Her bruker vi denne måten å telle på: 12, 1, 2 | 3, 4, 5 | 6, 7 | 8, 9 | 10, 11. De loddrette strekene skiller gruppene. I denne framstillingen er tolv begynnelsen, ikke et ekstra taktslag etter slutten. Etter elleve kommer tolv igjen.

På tolv og tre åpner det seg hver sin treergruppe. Fra seks følger tre kortere grupper med to pulsslag hver. Du hører altså først to lengre enheter og deretter tre kortere svar. Dette er ingen tempoendring: Det går like lang tid mellom seks og sju som mellom tolv og én.

Disse gruppegrensene danner et grunnmønster, ikke en regel for alle hørbare aksenter. Sang og akkompagnement kan legge andre aksenter over det. Likevel gir grunnmønsteret tydelige steder der bevegelsen din kan lande eller skifte retning når du skal prøve en første Marcaje.

Når du danser Guajiras, kan en aksent bli synlig som en landing over standbeinet. Det holder med en stille fotisett, en skulderlinje som er rettet inn, eller at en armbevegelse avsluttes. Hvis du svarer på hver gruppegrense med et kraftig tramp, hører du riktignok markante punkter, men skjuler lett forbindelsen mellom dem.

Den vanlige misforståelsen oppstår i andre halvdel: Fordi gruppene blir kortere, virker bevegelsene raskere. I virkeligheten får hver gruppe færre pulsslag, mens grunnpulsen forblir uendret. Derfor passer en mer kompakt bevegelsesbane bedre enn et stort steg i høyere tempo. Knærne trenger heller ikke plutselig å bøye seg dypere.

Armer og føtter kan ha ulike oppgaver. Foten kan markere begynnelsen på en gruppe, mens armen fortsetter buen sin forbi den. Når du begynner, blir tidsforløpet likevel lettere å se hvis du bruker mindre armbevegelser. I veiledningen om å koordinere armer og bein kan du lese mer om hvordan du først kan skille disse oppgavene fra hverandre.

Et hørbart Golpe med hele fotsålen er én mulig måte å danse på, men det er ikke nødvendig for at Marcaje-en din skal vise gruppeskiftet tydelig.

Som et forenklet eksempel begynner marcajen din på tolv med et lite steg til høyre. På ett og to fortsetter vektoverføringen, mens den frie foten fortsatt er tilgjengelig. På tre går du til venstre og lar denne bevegelsen ebbe ut på fire og fem. Slik får du en bue på tre taktslag i hver av bevegelsene til siden.

På seks tar du et lite steg til høyre, på sju kommer den frie foten nærmere uten å ta over vekten. På åtte svarer du mot venstre og samler den frie foten igjen på ni. På ti går du til høyre igjen, på elleve lar du bevegelsen ebbe ut og gjør deg klar til neste tolv. Deretter kan sekvensen fortsette speilvendt.

Retningene kan byttes ut, det er tidsfordelingen du skal lære. De fem landingene gjør starten på gruppene synlig. Du trenger verken å stå stille mellom dem eller finne på et nytt steg for hvert tall. Det er nettopp mellomslagene som gir bevegelsen din flyt.

Med musikalsk akkompagnement blir dette ikke en rigid mal: En vokalfrase kan invitere til en lengre bevegelse i kroppen, selv om føttene fortsetter å markere. Les mer om hvordan bevegelsene og de musikalske innsatsene finner sammen på siden om å øve på en Flamenco-passasje med liveakkompagnement.