Lær Jive og hold takten som par

Jive regnes blant de latinamerikanske dansene innen selskapsdans. Den spreke stilen kan lure deg: For nybegynnere er presise vektoverføringer viktigere enn iøynefallende spark. Grunntrinnet i Jive kombinerer et steg bakover med to vekseltrinn, ofte kalt chasseer. På kurset hører du ofte denne tellingen: 1, 2, 3-a-4, 5-a-6. De tre stegene i hver chasse fordeles på to taktslag, og de er ikke like lange.

Det avgjørende er at kroppen følger med. Et langt steg bakover trekker dere fra hverandre, og brede chasseer gjør det slitsomt å komme tilbake. Kompakt betyr at hver fot tar imot vekten uten at du beveger deg over store avstander. Knærne holdes bevegelige, og synlige hoftebevegelser oppstår naturlig fra bevegelsen, de legges ikke til som ekstra vrikking.

Enkle Jive-figurer bygger videre på dette, for eksempel overgangen fra lukket til åpen posisjon og tilbake. Den som fører, angir retningen og gir plass, mens den som følger, beholder sine egne steg. En grunnbevegelse mellom to posisjonsbytter er ingen pausefyller: Den gir dere tid til å finne tilbake til riktig avstand og rytme. Du finner en oversikt over de andre dansene under de latinamerikanske dansene innen selskapsdans.

Mange Jive-låter kommer fra Rock ’n’ Roll og pop. Et stilnavn alene sier likevel ikke om dere kan danse godt til en innspilling. Du trenger en tydelig taktart på fire fjerdedeler og en puls som dere kan orientere vektforflytningene etter. En tydelig betoning på andre og fjerde slag er et vanlig tegn, men ikke et sikkert bevis.

Lytt til noen taktslag før du begynner å danse. Grunntrinnet består av seks taktslag og avsluttes derfor ikke alltid ved en taktgrense. Det forklarer hvorfor det kan forvirre dere å stadig lete etter en ny ener. Hold dere til den løpende pulsen.

Disse tre låtene gir ulike lytteinntrykk, de er ikke ment som en fast treningsrekkefølge:

• Elvis Presley: All Shook Up. Det tydelige akkompagnementet hjelper deg med å følge pulsen ved siden av sangen.
• Wham!: Wake Me Up Before You Go-Go. Den markante poprytmen innbyr til Jive, men kan friste nybegynnere til å danse for fort.
• Queen: Crazy Little Thing Called Love. Rock ’n’ Roll-preget gjør forbindelsen til denne musikkfamilien lett å høre.

Innspillingen og liveversjonen kan ha ulikt tempo. Hvis en låt ikke passer til de trygge vekselstegene deres, kan dere hoppe over den. På ball og fester er ikke alle raske låter automatisk Jive.

De vanligste nybegynnerfeilene i Jive oppstår i overgangene: Etter et plassbytte blir en fot stående uten vekt, den sammenkoblede hånden holdes fast, eller begge starter neste bakoversteg med ulik avstand. Flere figurer løser ikke dette. En kort, repeterbar forbindelse viser derimot hvor det felles forløpet bryter sammen.

Hvis dere vil øve på Jive hjemme, holder det i første omgang med en fri flate til grunntrinnet og et lite plassbytte. Dans forbindelsen først mens dere teller høyt, deretter til en sang i et tempo dere mestrer. Sett inn et kjent grunntrinn etter plassbyttet. Hvis håndforbindelsen blir rykkete, gjør bevegelsen mindre og start retningsendringen tidligere, i stedet for å trekke hardere. Det er viktigere å overføre vekten helt enn å bevege seg raskt.

Også når du begynner som 60-åring, gjelder den samme læringslogikken. Du trenger ikke høye spark, rolige varianter og oversiktlige øvingsøkter gir rom for å bli kjent med rytmen. Når du blir sliten, blir stegene ofte unøyaktige. Derfor er en pause bedre enn å tvinge fram enda en gjennomdansing.

Et dansekurs for par gir slike repetisjoner en ramme. Når dere skal på ball, tar dere bare med dere forbindelser som fungerer uten avbrudd. På et fullt dansegulv unngår dere store bevegelser og holder dere innenfor området dere har plass til.