Poledance eller Heels Dance: Hvilken trening passer for deg?

I Pole Dance blir stangen et redskap og et utgangspunkt for bevegelsene dine. Avhengig av hva du legger vekt på, jobber du med grepstyrke, skulderkapasitet, kjernemuskulatur og bevegelighet. En time kan dreie seg intenst om noen få elementer: Du prøver en oppgave, hviler og prøver igjen. Pole Fitness legger særlig stor vekt på dette fysiske arbeidet, mens dansetimer i Pole gir mer rom til overganger og musikk.

Heels Dance organiserer derimot vanligvis bevegelsene som koreografi på gulvet. Hæler endrer kravene til balanse og belastning av føtter og bein. I tillegg kommer koordinasjon, musikalske aksenter og evnen til å sette sammen flere bevegelser til en sammenhengende frase. Også dette kan være anstrengende, selv uten akrobatiske elementer.

Grensen er flytende: Exotic Pole kombinerer ofte dans med stang med hæler og gulvnære sekvenser. Begrepet viser ikke til en timeoppbygging som er lik overalt. Hvis du er interessert i både stang og koreografisk uttrykk, er denne kombinasjonen relevant. Oversikten over Pole-tilbehør utfyller senere spørsmålet om utstyr, men erstatter ikke valget av treningsfokus.

Twerk tilbys ofte ved siden av Pole Dance og Heels Dance, men har et annet fokus. Hovedvekten ligger på rytmiske hoftebevegelser, variasjoner av dem og samspillet med musikken. Et Twerk-kurs belaster særlig ben, hofter og kjernemuskulatur, og gjentatte sekvenser kan være fysisk krevende. Undervisningen kan jobbe med ulike bevegelseskvaliteter eller sette dem sammen til en koreografi. Twerk har røtter i svarte dansekulturer, særlig amerikansk hiphop- og bouncekultur, og er ikke bare en forberedelse til Pole.

Et Burlesque-kurs handler mer om iscenesettelse: Hvordan skaper du en scenefigur, hvilken virkning har en pause, og hvordan retter du oppmerksomheten? Gestikulering, blikk, kostyme og av og til rekvisitter er en del av uttrykket. De fysiske kravene avhenger i stor grad av koreografien. Mindre akrobatikk betyr ikke mindre arbeid, for bevisst timing og tydelig tilstedeværelse må også øves på.

Kursformatet er også forskjellig: Teknikksøvelser og repetisjoner passer godt til Twerk, mens Burlesque i tillegg trenger rom for korte scener eller individuell tolkning. Håndvifter som dansetilbehør er et mulig virkemiddel, men ikke en forutsetning for Burlesque. Begge retningene kan fremme et selvsikkert uttrykk, uten at treningen dermed blir den samme.

Et Dancehall-kurs hører ikke bare hjemme i kategorien «dans med hoftebevegelser». Dancehall er en jamaicansk musikk- og dansekultur. Navngitte trinn, opphavspersonene deres og forbindelsen til den aktuelle musikken er viktige bestanddeler. Kroppsarbeid og koreografi kan inngå i undervisningen, men forklarer ikke alene den kulturelle betydningen av bevegelsene.

Et Afro-Dance-kurs er heller ikke én bestemt dans fra et ensartet Afrika. Under kursnavnet kan ulike klubbdanser samles, for eksempel Azonto fra Ghana eller dansestiler knyttet til sørafrikansk Amapiano. Disse har sine egne musikalske sammenhenger og bevegelsesspråk. En samlebetegnelse gjør dem enklere å sette opp på timeplanen, men de er ikke utskiftbare.

For sammenligningen din betyr dette at styrke, kondisjon og koordinasjon bare beskriver en del av treningen. Hvis du tiltrekkes av en bestemt groove og dens kulturelle sammenheng, er det et selvstendig mål ved siden av akrobatikk eller sceneopptreden. Et prøvetime for å teste en dansestil kan gjøre forskjellen merkbar i kroppen. Én enkelt time viser deg likevel bare denne undervisningen, ikke hele bredden i en dansekultur.