Den britiske burlesken gjorde store temaer små
Burleskens opprinnelse ligger ikke i én enkelt danseteknikk. Begrepet beskrev først en komisk framstillingsmåte: Det opphøyde ble trukket ned, og det hverdagslige ble behandlet med overdreven høytidelighet. I britisk teater på 1800-tallet fikk denne framgangsmåten en populær sceneform. Victorian Burlesque tok blant annet for seg antikke myter, Shakespeare-stykker og operaer og gjorde dem om til underholdning med ordspill, sanger og dans.
Se for deg en antikk helt som plutselig klager over en hverdagslig plage i stedet for å holde en verdig tale. Humoren oppstår fordi rollen og oppførselen ikke passer sammen. Kjente melodier kunne få nye tekster, og store følelser ble tydelig overdrevet. Publikum trengte ikke å kjenne alle detaljene i originalen, men måtte kjenne til de typiske gestene og forventningene.
Rollebesetningen lekte også med forventningene. Kvinner spilte for eksempel mannlige helter. De iøynefallende kostymene og de synlige beina vakte oppmerksomhet på den tiden, men forklarer ikke innholdet alene. Den tidlige sceneburlesken var et samspill mellom tekst, musikk, rolleskifter og fysisk framstilling. Denne forhistorien utfyller perspektivet på burlesque som arbeid med en scenefigur, uten dermed å gjøre det til en moderne undervisningsmetode.



