Pole Dance og Pole Fitness: Hva du kan forvente ved stangen

Pole Dance og Pole Fitness er ikke tydelig atskilte treningsformer. Betegnelsene beskriver ofte hovedfokuset i en time: dansende overganger til musikk eller målrettet trening på styrke og figurer. Et Pole Dance-kurs kan derfor være styrkebasert, mens en treningstime også kan inneholde rotasjoner. Trinnteknikk og koreografi uten stang hører derimot til den egne grenen Heels Dance.

For nybegynnere begynner stangtreningen som regel med oppvarming, vektoverføring og grepøvelser nær gulvet. I en enkel spin rundt den statiske stangen beveger kroppen din seg rundt røret. Når stangen roterer, snurrer selve stangen med. Spinning er ikke automatisk den enkleste varianten: Når du endrer avstanden mellom kroppen din og aksen, endres også rotasjonstempoet. Det kan føles uvant i starten.

De første spinene skal ikke bli en motighetsprøve. Så lenge føttene fortsatt tar noe av belastningen, kan du bli kjent med grepet, skulderposisjonen og hvordan du kommer deg ned. Korte teknikksekvenser med pauser gir bedre veiledning enn en lang sekvens der du bare prøver å holde deg oppe. Begge stangmodusene kan inngå i begynneropplæringen når tempo og belastning passer til øvelsen.

Grepet oppstår gjennom et samspill mellom friksjon, aktivt trykk og muskelarbeid. Hendene trenger ikke å bære hver posisjon alene: Avhengig av figuren kan for eksempel lårene eller knehasene hjelpe til. Derfor er korte shorts funksjonelle. Stoff kan gli på kontaktpunktene, mens hudkontakt gir bedre feste der. Hvor mye hud som må være bar, avhenger av den aktuelle figuren.

Oljebaserte kremer før trening kan gjøre grepet dårligere. Svette, svært tørr hud eller en kald stang påvirker også grepsfølelsen. Derfor rengjøres og tørkes hender og stang slik at det passer til materialet. Grepsmidler kan hjelpe, men kompenserer ikke for en uegnet posisjon. I guiden om utstyr til Pole Dance finner du ekstrautstyr, ikke en erstatning for instruksjon.

Med styrketrening i Pole Dance utvikler trekkraft, kjernestabilitet og skulderkontroll seg sammen. Skulderen skal holdes aktivt under belastning, i stedet for å henge ukontrollert i leddet. Hvilket grep som passer, avhenger av trekkretningen og figuren. Å holde seg fast hardere er ikke alltid løsningen. Ofte hjelper det å gjøre øvelsen nærmere gulvet og sørge for god kontakt. Skarp leddsmerte er noe annet enn anstrengende muskelarbeid og er et signal om å stoppe.

Klatring, sitteposisjoner og inversjoner krever ulike grunnlag. Ved klatring fordeles belastningen mellom kontakt med beina og armene. I sitteposisjoner er det blant annet aktiv kontakt med lårene som holder deg, ikke bare et kraftig grep med hånden. Begge deler kan først øves lavt, slik at du kan gå kontrollert ned. Veien opp i høyden følger teknikken, ikke en fast kalender.

Inversjoner krever i tillegg en forberedt inngang, kontroll over skuldrene og en trygg vei tilbake. Derfor begynner man med øvelser for kjernemuskulatur og trekkraft nær gulvet. Å kaste seg opp med fart erstatter ikke disse forutsetningene. En instruert hjelper støtter deg på avtalte steder, og en egnet matte gir ekstra sikring. Tilfeldig støtte fra andre deltakere kan derimot blokkere bevegelsene.

Et passende nybegynnerkurs byr på oppvarming, varianter med ulik vanskelighetsgrad, pauser for restitusjon og veiledning når du prøver nye figurer. Trygge rammer omfatter også egnede festepunkter, frie bevegelsesflater og kontroll av monteringen i henhold til produsentens anvisninger. Ved bruk av en trykkmontert stang må takkonstruksjonen være egnet, og stangen skal ikke etterstrammes på skjønn. Før belastning kontrolleres også låsemekanismen og den valgte stangmodusen.

Et prøvekurs der du kan teste en dansestil kan vise deg hvordan du liker denne kombinasjonen av trykkontakt, styrke og bevegelse. Du trenger verken å klatre høyt eller komme opp i en inversjon.