Hvordan Boogie Woogie-trinn og Rock'n'Roll skiller seg fra hverandre

Det vanlige grunntrinnet i Boogie Woogie kan beskrives som steg, steg, treslag, treslag. Man teller ofte 1, 2, 3 og 4, 5 og 6. De to enkeltstegene kan danses som et lite bakoversteg, steg på plass og vektskifte; retningen endres med figuren. I treslaget skifter vekten tre ganger. Tre fotkontakter alene er derfor ikke nok til å få et grunntrinn til å fungere.

Mellomtellingen «og» legges i takt med musikken, ikke automatisk som et matematisk nøyaktig halvt slag. Knær og ankler holdes bevegelige. Små steg under kroppen gjør det lettere å holde rytmen når tempoet øker. Boogie Woogie kan bruke spark som en variasjon, men de erstatter ikke dette fotarbeidet som hovedregel.

I sportslig Rock'n'Roll hører en kick-ball-change-forbindelse og to kombinasjoner av spark og steg sammen i det vanlige grunntrinnet på seks taktslag. Sparkebevegelsen utvikles fra det bøyde beinet og føres tilbake igjen. Kontrollert fjæring i standbeinet støtter den rytmiske bevegelsen; overkroppen holdes stabil, i stedet for å lene seg bakover for hvert spark.

Begge grunntrinnene går altså ofte over seks taktslag, men gir ulike bevegelseskvaliteter. Hvis du vil få oversikt over flere måter å lære på, gir oversikten over å komme i gang med swingdans den større sammenhengen.

I Boogie Woogie forbinder føringen fotarbeid og bevegelse gjennom rommet. En håndforbindelse formidler en retning, samtidig som begge bærer sin egen vekt. Når danserne bytter plass, beveger de seg forbi hverandre. Ved en underarmsvending skaper den som fører en passende vei og nok plass. Den som følger, snur på sine egne steg. En løftet arm alene forklarer verken tidspunkt eller retning.

En god overgang begynner før det synlige skiftet mellom figurene. Kroppens retning, en endret avstand eller en forberedt håndposisjon gjør bevegelsen tydelig. Etterpå trenger paret igjen en brukbar forbindelse. Boogie Woogie-figurer er derfor ikke isolerte bilder, men bevegelser som henger rytmisk sammen. Det er også mulig å bytte roller, hvis dette er avtalt på en forståelig måte eller forberedt gjennom dansen.

I sportslig Rock'n'Roll er figursekvenser ofte koreografert. Begge kjenner da forløpet, men må likevel finne avstand, håndbytte og tidspunkt sammen. Ved synkroniserte spark merkes en forsinket vektoverføring med en gang. Figurer for par er krevende også uten akrobatikk, for eksempel når en vending skal gå rett over i en sparkesekvens sammen.

Opptredener på skjerm viser ofte bare det ferdige høydepunktet. Guiden til danser fra film og TV hjelper deg med å skille slike forbilder fra trinn du faktisk kan lære.

Boogie Woogie-konkurranser kombinerer teknisk bedømming med musikkfortolkning. I internasjonalt organiserte konkurranser er hovedklassen preget av langsomme og raske runder. Aldersklasser og konkrete rundeoppsett følger det aktuelle reglementet. Det avgjørende er ikke bare hvilke figurer et par behersker, men hvordan de bruker dem til musikken de får. Aksenter, pauser og fraseavslutninger skal komme til uttrykk i bevegelsene.

Dette gir et eget treningsmål: Du trenger et solid grunntrinn og figurer som kan kombineres på ulike måter. Langsom musikk synliggjør balanse og uttrykk, mens rask musikk krever kompakte bevegelser og forberedelse i tide. Boogie Woogie-figurene som ofte trenes, kan fortsatt tilpasses i stedet for alltid å stå på samme sted.

Sportslig Rock'n'Roll har konkurranser for par og formasjoner. Klassene skiller seg blant annet fra hverandre ved hvilke akrobatiske elementer som er planlagt eller tillatt. Avhengig av klasse vises fotarbeid og akrobatikk i separate programmer. De bindende kravene står i det til enhver tid gjeldende forbundsreglementet, derfor ville én generell liste over Rock'n'Roll-turneringsregler vært misvisende.

For teknikktreningen betyr dette at sparketeknikk, synkronitet og koreografiske overganger må kunne gjentas. Formasjoner føyer til oppgaver med felles linjer, avstander og formasjonsskifter. Du kan også danse begge stilene uten å konkurrere, men konkurranseformene deres forklarer hvorfor treningen legger vekt på ulike ting.