Rock'n'Roll-turneringsklasser: Hva skiller klassene fra Schüler til A

Det tyske Rock'n'Roll- og Boogie-Woogie-forbundet, forkortet DRBV, skiller i Rock'n'Roll-par blant annet mellom Schüler, Junioren og klassene C, B og A. Disse betegnelsene ligger ikke alle på samme nybegynner-til-proff-skala. Schüler og Junioren viser til aldersbestemte rekruttklasser, mens bokstavene beskriver en sportslig prestasjonsrekkefølge. En voksen begynner derfor ikke automatisk i Schüler-klassen.

I Schüler-klassen står danseopptredenen uten akrobatikk i sentrum. Grunntrinn, samspill og figurer må bære programmet. I Junioren kommer et begrenset akrobatikkprogram i tillegg, uten at det dermed åpnes for alle mulighetene i voksenklassene.

Akrobatikkprogrammene gir en første pekepinn på bokstavklassene: C omfatter tre akrobatikkelementer, B fem og A seks i akrobatikkrunden. Antallet beskriver omfanget, ikke hvilke elementer som er tillatt. Aldersgrenser, startberettigelse og opprykk er også egne regelområder.

Et konkret eksempel: To voksne kan være nybegynnere i dansen og likevel ikke tilhøre rekruttområdet. Omvendt kan et erfarent par i en rekruttklasse danse avansert, selv om repertoaret er begrenset ut fra alder og klasse. «Junioren» betyr altså slett ikke «svak danser».

Forskjellene mellom C, B og A kan ikke reduseres til tre, fem eller seks elementer. Det avgjørende er hvilke typer bevegelser som er tillatt i programmet. To akrobatikkøvelser kan se like spektakulære ut og likevel være svært forskjellige regelteknisk.

C-klassen begrenser repertoaret betydelig, saltoer er ikke en del av det tillatte programmet. I B-klassen er førte saltoer mulig. Da styres den akrobatiske bevegelsen av kontakten med partneren. Dette er noe annet enn en fri rotasjon, der personen som løftes, ikke har førende kontakt med partneren under rotasjonen. Slike frie rotasjoner hører til det utvidede akrobatikkområdet i A-klassen, innenfor grensene som er fastsatt for dette.

Kontakt alene gir imidlertid ikke fritt spillerom: Bestemmelsene omfatter konkrete elementer og vilkår for utførelsen. Kort håndkontakt før en flygefase gjør ikke en påfølgende fri rotasjon til en ført salto.

Derfor er det hele bevegelsesforløpet som teller for klassifiseringen, ikke hva det kalles til daglig. På lignende måte skiller skillet mellom pardans og showinnslag i Salsa den visuelle effekten fra dansefunksjonen. Du kan ikke utlede at et element er tillatt i din egen startklasse, bare ved å se en imponerende video.

Selv med mer akrobatikk forsvinner ikke fotarbeidet. I dansedelen er rytme, kroppsholdning, presise spark og samspillet fortsatt synlig. Grunnleggende Rock'n'Roll-sparketeknikk forklarer den enkelte bevegelsen, mens klassen avgjør hvilket helhetsprogram den vurderes i.

I A-klassen vises fotarbeid og akrobatikk i separate fremføringer. Det krever to programmer med ulik oppbygning: en dansesekvens uten akrobatikk og en akrobatikksekvens med dansetrinn som overganger. Et par med gode luftfigurer har derfor ikke nødvendigvis en like overbevisende fotarbeidsrunde.

Det som gjelder for målet ditt, er den gjeldende DRBV-turneringsreglementet og de tilhørende klasse- og akrobatikkbestemmelsene. Sjekk gjeldende versjon for klassen du planlegger å delta i, inkludert alders- og opprykksregler samt tillatte elementer. En kursbetegnelse som «viderekomne» erstatter ikke denne klassifiseringen.

Da kan du formulere et konkret treningsmål: «Vi utvikler en presis C-klasse-sekvens» sier mer enn «Vi vil prøve vanskeligere triks». Klassebeskrivelsen setter rammene, og treneroppfølgingen utvikler et program du kan mestre innenfor dem. Akrobatikk hører hjemme i trening under veiledning og med egnet sikring, ikke i å prøve å kopiere turneringsvideoer på egen hånd.