Dans i Wien: forstå undervisning, trening og dansekultur

Den som tenker på dans i Wien, ser kanskje først for seg et par som danser Wienerwalser. Dette bildet har et historisk grunnlag: Under Wienerkongressen i 1814/15 underholdt vertene de tilreisende delegatene med ball. Dansbare valser av Joseph Lanner og familien Strauss preget denne historien. Wienerwalseren ble i november 2017 ført opp på Østerrikes liste over immateriell kulturarv.

I valsen forbindes en gjentakende tredeling av musikken med vektskifter og rotasjonsbevegelser. Som pardans krever den samspill: Begge kroppene må organisere bevegelsene sine slik at de finner en felles balanse. Dermed viser valsen en grunnleggende oppgave i selskapsdans, nemlig å komme sammen musikalsk uten å avtale hver eneste bevegelse på forhånd.

Andre former legger vekt på andre ting. I klassisk ballett arbeider kroppen med fastlagte posisjoner og bevegelsesprinsipper. Samtidsdans kan endre denne ordenen og for eksempel utforske hverdagslige gester, nærhet til gulvet eller uvante bevegelseskvaliteter. En dansestil beskriver derfor ikke bare trinn, men også en måte å organisere bevegelse på. I hverdagen din utgjør dette en forskjell: Du kan forstå dans som et sosialt møte, som en kroppslig læringsoppgave eller som skapende arbeid. Disse tilnærmingene overlapper, men kan ikke erstatte hverandre.

Et kurs gir først et felles grunnlag. Du lærer hvor vekten din er, hvordan en bevegelse begynner, og hvordan du kjenner igjen et musikalsk innslag. I pardans kommer kommunikasjonen gjennom kontakt i tillegg, mens oppmerksomheten i solodans i større grad rettes mot din egen koordinasjon. Gode forklaringer knytter det synlige resultatet til den kroppslige prosessen bak.

Trening tar utgangspunkt i en kjent oppgave og gjør utførelsen mer pålitelig. Det kan bety å utføre den samme bevegelsen med mindre unødvendig spenning eller å holde fast ved den når tempoet endres. Framgang handler ikke bare om en lengre liste med figurer. Den viser seg også ved at du balanserer tryggere, tar pauser mer bevisst og lettere finner tilbake til musikken etter en feil.

Et speil gir informasjon om linjer og retning, men ikke om hvordan en impuls føles for dansepartneren din. Guiden om dansespeil til hjemmebruk går mer i dybden på dette perspektivet på øvingsmiljøet. Klærne bør også gi rom for bevegelse uten at du stadig må rette på dem. Her passer artikkelen om funksjonelle danseklær til trening. Begge deler støtter arbeidet, men erstatter verken oppmerksomhet eller tilbakemelding. For dansetrening i Wien gjelder samme målestokk som overalt: Oppgaven må være forståelig og fysisk passende.

En dansepartner er ikke bare noen som utfører den andre halvdelen av en figur. Når man danser sammen, oppstår det stadig små tilpasninger i steglengde, timing og bevegelsesimpulser. Den som fører, foreslår en retning, og den som følger, oppfatter den og utformer svaret. Begge roller krever oppmerksomhet. For et langvarig øvepartnerskap er derfor lignende mål og en tolerant holdning til feil også viktig. Når du leter etter en dansepartner gjennom udansa, blir dette felles utgangspunktet synlig.

Scenekunst gir et annet perspektiv på den samme kroppslige kommunikasjonen. Wiener Staatsballett ble til i 2005 da ballettkompaniene ved statsoperaen og Volksoper ble slått sammen. Også samtidsdans har sin egen historie i Wien: ImPulsTanz startet i 1984 som Internationale Tanzwochen og fikk sitt nåværende navn i 1988. Tanzquartier Wien åpnet i 2001 i MuseumsQuartier som et hus for samtidsdans og performance.

Disse historiske referansepunktene viser hvorfor selskapsdans ikke kan være den eneste måten å forstå dans på. En bevegelse på scenen trenger ikke å fungere på et dansegulv; den kan spisse en idé, skape uro eller bli værende lenge i én enkelt gest. Når du selv danser og ser på forestillinger, får du to perspektiver: den kroppslige kunnskapen fra dine egne bevegelser og et observerende blikk på hvordan de formes. Du finner konkrete kurs i Wien i kursfilteret på denne siden, uten å måtte redusere de ulike erfaringene til én enkelt stil.