En vennegjeng trenger andre avtaler enn et dansepar
Hvis du vil oppleve Zürich sammen med dansevennene dine, er det nyttig å skille tydelig mellom to ting: Et øvepartnerskap handler om samspillet mellom to personer. En vennegjeng kan derimot også møtes selv om noen mangler eller ikke har lyst til å danse i dag. Når du sier ja, er det til et felles treff, ikke til en eksklusiv dansepartner. Slik unngår dere at en invitasjon ved et uhell blir en forpliktelse til å danse sammen hele kvelden.
Det kan du si helt konkret: «Vi møtes først for å spise, etterpå danser alle slik de selv har lyst til.» Den som trenger en pause, kan bli sittende. Hvis du hilser på andre bekjente, betyr ikke det at du vender vennene dine ryggen. Ulik erfaring er heller ikke noe hinder, så lenge ingen gir undervisning uten å bli spurt eller korrigerer andre foran gruppen.
På en felles kursøkt gjelder også reglene for undervisningen. Rådgivningen om rettferdige løsninger når antallet deltakere er oddetall forklarer hvordan dere kan organisere bytter og pauser. Til et frivillig øvetreff kan en oversiktlig plan mellom to kursøkter være til hjelp. Begge deler er felles aktiviteter, ikke et mål på hvor godt vennskapet deres er. Sett derfor også av tid der ingen trenger å telle trinn.








