Balletten ved operaen i Paris: Fra hoffet til kompaniet

Historien til balletten ved Paris-operaen i Paris begynner, slik den selv historisk plasserer seg, ved hoffet til Ludvig XIV. 1661 oppgis som grunnleggelsesår. Dette bør du forstå som starten på en institusjonell tradisjon, ikke som en påstand om at det allerede den gangen fantes et kompani med samme organisering og de samme scenene som i senere århundrer.

Hoffballett var en del av en samfunnsorden. Hvem som fikk opptre, hvordan folk plasserte seg i forhold til hverandre i rommet, og hvem som sto i sentrum, kunne samtidig synliggjøre sosial rang. Dans hadde dermed en representativ funksjon: En opptreden viste ikke bare bevegelser, men også status og tilhørighet.

Overgangen til et teaterkompani endret sammenhengen. På scenen ble dansere viktige som profesjonelle utøvere, mens et publikum betraktet det som foregikk. En hofflig opprinnelse og en profesjonell scenisk praksis er ulike utviklingsfaser av den samme tradisjonen. Historien kan derfor ikke reduseres til én enkelt grunnleggingsdag.

Hvis du derimot vil forstå hvordan kroppsholdning og bevegelsesformer blir lesbare på scenen, kan forklaringen av klassiske former for ballett i Paris være til hjelp. Her handler det om institusjonen som førte denne kunstformen videre.

Fra 1821 opptrådte ensemblet i Salle Le Peletier. Der tok den romantiske balletten form. Begrepet betegner en historisk kunstnerisk retning, ikke bare en dans om kjærlighet: overnaturlige skikkelser, lengsel og motsetningen mellom hverdagen og en uoppnåelig annen verden ble viktige temaer.

I 1875 åpnet Palais Garnier, tegnet av Charles Garnier, og ble ballettens faste hjem. For å få historisk oversikt er dette skiftet avgjørende: Kompaniet var eldre enn bygningen du kanskje først forbinder med det. Åpningen av huset innebar altså ikke at ensemblet ble grunnlagt på nytt.

I 1989 kom et andre operahus til med åpningen av Opéra Bastille. Dermed inngår to ulike bygninger i historien til operaen i Paris. Navnene Palais Garnier og Opéra Bastille betegner hus, ikke to separate ballettkompanier. Denne historien gjør det likevel ikke mulig å fastslå hvilken forestilling som for tiden vises hvor.

Hvis du ønsker å finne din egen vei gjennom undervisning, forklarer oversikten over dansekurs i Paris ulike læringsveier. Et kurs og et profesjonelt teaterkompani har ulike oppgaver, selv om begge arbeider med ballett.

Den tradisjonelle hierarkiske strukturen ved ballettkompaniet til Paris-operaen består av fem ranger. Du kan lese dem nedenfra og opp: Quadrille, Coryphée, Sujet, Premier danseur eller Première danseuse og til slutt Danseur eller Danseuse Étoile. Disse titlene angir den yrkesmessige stillingen innenfor ensemblet.

• Quadrille: det første trinnet i rangordningen, først og fremst knyttet til arbeid i ensemblet.
• Coryphée: neste trinn, som ligger mellom ensemblearbeid og oppgaver der danseren trer tydeligere frem.
• Sujet: en rang knyttet til solistoppgaver.
• Premier danseur eller Première danseuse: den høye solistrangen rett under Étoile.
• Étoile: den høyeste rangbetegnelsen, bokstavelig «stjerne».

Denne inndelingen er ikke en fullstendig rollebesetningsplan. En rang bestemmer ikke hvilken rolle en person må ha i hvert enkelt stykke. En hovedfigur hører til handlingen i en ballett, mens en rang hører til organiseringen av kompaniet. De to kan passe sammen, men begrepene er likevel forskjellige.

En rangliste måler heller ikke den kunstneriske verdien av hver enkelt oppgave. Et ensemble trenger presis felles timing og pålitelig samspill. En solistoppgave krever i tillegg at én enkelt fremføring trer tydelig frem. Hierarkiet angir yrkesmessige posisjoner, mens en vellykket forestilling avhenger av samarbeid.