Tell raskt i wienervals: To takter gir deg trygghet

Ja, du kan telle vektoverføringene i en kjent rotasjon fra én til seks. Da faller én og fire på begynnelsen av de musikalske taktene. Denne tellingen hjelper deg med å benevne enkelttrinn, mens tregruppene gjør det lettere å høre hvordan de samme trinnene passer inn i musikken.

Nei, «to, to, tre» fungerer godt som en avtalt øvingstelling for den andre takten. Den første toeren angir takten, den andre angir slaget. Musikalsk er takten fortsatt «én, to, tre». Ikke forveksle taktangivelsen med en forskyvning av vektoverføringen din.

Nei, det å telle høyt er bare en midlertidig hjelp når du øver. Snakk lavt nok til at du fortsatt hører akkompagnementet. Så snart du har fått en stabil sammenheng, holder det med hørbare taktfester eller å telle inni deg. Hvis du roper hele tiden, kan det distrahere deg fra den musikalske pulsen du prøver å følge.

Det kan være vanskelig å høre ener-slaget fordi melodien fremhever andre slag, eller fordi akkompagnementet overdøver det. Rett oppmerksomheten mot det gjentakende akkompagnementmønsteret i stedet for den høyeste tonen. Når du øver, er en jevn del med tydelig akkompagnement bedre egnet enn et tett lydbilde.

Ikke prøv å ta igjen et tall du har mistet, men avslutt øvingsrunden når du blir usikker. En stavelse du legger til i etterkant, kan lett forskyve de neste vektoverføringene dine. Stå deretter stille og lytt etter hele tregrupper igjen, før du begynner på den kjente figuren på nytt. I pardans bør begge følge den samme hørbare pulsen.

Begge rollene bruker de samme musikalske taktslagene, selv om bevegelsesretningene er forskjellige. Begge opplever taktstartene samtidig. Ulike fotbevegelser krever derfor ikke forskjøvet telling. En felles telling hjelper dere med å skille den tidsmessige plasseringen fra bevegelsen dere utfører i figuren.