Hvorfor stillhet i tango er den viktigste bevegelsen
Mange nybegynnere i Argentine Tango tror at en god dans består av en uavbrutt rekke med skritt og komplekse figurer. På dansegulvet fører denne misoppfatningen raskt til hektisk aktivitet, stress og kollisjoner. Den sanne magien og den dypeste forbindelsen i paret oppstår imidlertid ofte i øyeblikkene der absolutt ingenting beveger seg. Evnen til å danse pauser i Argentine Tango som et kreativt element, skiller erfarne dansere fra nybegynnere. Det handler ikke om å bare stoppe opp fordi du har gått tom for skritt. Pausen er snarere et bevisst valg om å gi musikken rom og å føle den felles omfavnelsen intenst.
For å holde Argentine Tango-håndstillingen og hele holdningen stabil, krever hvilefasen faktisk mer konsentrasjon enn selve skrittet. Orkesteret puster, og som dansepar puster du med. Når bandoneonen drar tonen og fiolinene blir lavere, oppstår en naturlig forsinkelse. Å bruke denne Tango-musikaliteten i ro gir den som følger tid til å kjenne etter bevegelsen, og den som fører muligheten til å forberede neste impuls uten stress. Den som danser stillheten, danser mer avslappet og uttrykksfullt.
