Dans sammen, bli venner
På udansa finner du dansekontakter i London som også vil danse sammen uten å være et fast dansepar. Fortell at du ønsker deg en vennegjeng å danse med.
Av Mary De LucaOppdatert
På udansa finner du dansekontakter i London som også vil danse sammen uten å være et fast dansepar. Fortell at du ønsker deg en vennegjeng å danse med.
Du kjenner igjen ansikter du har sett før, men kjenner knapt noen utover grunntrinn og favorittsang. Overgangen til vennskap begynner ofte med en samtale som fortsatt er interessant etter at musikken har stilnet.
En harmonisk dans betyr først og fremst at dere fungerer godt sammen musikalsk og fysisk. Om dere blir venner, viser seg heller i pausene: Er du interessert i det den andre personen forteller? Kan du bidra med noe eget uten å styre samtalen tilbake til figurer og teknikk? I London trenger dere ikke å være et fast dansepar for det. En vennekrets kan knytte sammen mennesker med ulike dansestiler og erfaringer. Å finne en passende dansepartner i London har derimot et snevrere fokus på å danse sammen.
En personlig samtale er ingen invitasjon til å kreve private opplysninger. Musikk, et vellykket øyeblikk på kurset eller en annen hobby er en uforpliktende inngang. Spørsmål om forhold, inntekt eller adresse kan vente. Hvis noen bare svarer kort, bytter du tema i stedet for å grave videre. Del selv en liten historie, så samtalen ikke føles som et intervju.
Dansekulturen gir også samtaleemner utover egne ferdigheter. Historien om The Place, som tidligere var en ekserserhall knytter for eksempel sammen arkitektur og dans: Contemporary Ballet Trust overtok bygningen i 1969. Hvis slike historier interesserer dere, har dere allerede et felles tema utenfor dansegulvet. Det avgjørende er gjensidig nysgjerrighet, ikke hvor mye fagkunnskap noen har.

Hils på en du kjenner ved navn, og ta opp noe personen selv har fortalt: «Du ville øve på dette musikkstykket, hvordan gikk det?» Hold deg til ufarlige temaer. Hvis personen forteller mer eller stiller et spørsmål tilbake, utvikler samtalen seg.
Fortell kort om hva du er opptatt av ved siden av dansingen, for eksempel en hobby eller en liten erfaring fra hverdagen. Spør deretter om en interesse den andre personen har. Når dere begge deler noe, blir dere kjent uten at noen blir utspurt.
Foreslå noe overkommelig: «Jeg har lyst til å ta en kopp te etter at vi har danset neste gang, har du lyst?» Nevn anledningen og omtrent hvor lenge det vil vare. En kort invitasjon er lettere å svare på enn den åpne setningen «Vi burde finne på noe en gang».
Hvis det er interesse, utveksler dere en kontaktmåte som dere begge ønsker å bruke. Lagre navnet sammen med en nøktern detalj som gjør det lett å kjenne igjen personen, for eksempel kurset dere går på sammen. Send deretter informasjonen dere har avtalt, uten å dele flere personopplysninger eller bilder av andre personer.
Neste gang dere møtes, introduserer du to bekjente for hverandre ved navn og med et felles tema: «Dere har begge fortalt om den samme musikken.» Vent på et passende øyeblikk i samtalen og inkluder begge. Etterpå gir du dem rom til å komme i prat med hverandre på egen hånd.
Inviter personene som nå har blitt kjent med hverandre, til en liten felles aktivitet. Formuler det slik at det ikke er lagt opp til faste dansepar, og at ingen trenger å danse hele tiden. Send invitasjonen til hver enkelt, med mindre alle har samtykket til en felles samtale.
Vis til et konkret øyeblikk dere hadde sammen etter møtet, og kom med et nytt forslag når det passer. Legg merke til om den andre også tar initiativ til samtaler eller kommer med ideer. Hvis interessen forblir ensidig, bør du ta mindre initiativ, uten å bebreide eller mase gjentatte ganger.
På udansa finner du aktuelle kurs og datoer i London hvis du vil fortsette å lære sammen med dansebekjentskapene dine.
Slik gjør du det
Ikke slik
Forberedelse
Møte
Oppfølging
Interesse for vennskap viser seg oftere gjennom samtaler der begge bidrar, og ved at man frivillig avtaler å møtes, enn gjennom hyppige danseinvitasjoner. Hvis personen også forteller om ting utenom dansen og følger opp det du snakker om, kan det være et tegn. Men du kan ikke være sikker: La forholdet utvikle seg i sitt eget tempo, i stedet for å tolke vennlig oppførsel som et løfte.
Hvis du ikke får svar, bør du regne invitasjonen som ubesvart. Hvis en konkret avtale avhenger av svaret, kan du følge opp én gang med en kort melding og si når du bestemmer deg for hva du selv skal gjøre. Etter det lar du saken ligge. Neste gang dere danser, holder det med en vanlig hilsen, ikke spør om det foran andre.
Ja, ulike dansenivåer utelukker ikke vennskap. Felles pauser, samtaler om musikk og ting dere gjør sammen krever ikke at dere kan de samme figurene. Når dere danser, bør ingen bli lærer uten at den andre har bedt om det. Hvis dere øver sammen, kan dere være tydelige på at dere øver, og etterpå snakke sammen igjen som venner.
En invitasjon som tydelig gjelder en gruppe og har en felles anledning, gjør det lettere å forstå at du ønsker vennskap. Du kan si: «Vi har tenkt å sette oss ned sammen etter dansen, vil du bli med?» Hvis det foreløpig bare er to personer, ikke finn på at dere er en større gruppe. Du kan også si rett ut at du ønsker dansevenner.
Du kan være en del av vennegjengen uten å bli med på hvert treff. Svar kort og ærlig på konkrete invitasjoner, i stedet for å takke ja av dårlig samvittighet. Hvis du fortsatt er interessert, kan du av og til selv foreslå noe som passer. Et avslag fulgt av et eget forslag senere viser at du bryr deg, uten at du lover å alltid være tilgjengelig.