Erfaringsbeskrivelser trenger en konkret sammenheng
Når du leter etter en dansepartner i Nürnberg, møter du beskrivelser som «mellomnivå», «viderekommen» eller «har danset i årevis». De beskriver først og fremst en læringsvei. Det er likevel uklart om noen holder takten pålitelig, forstår nye bevegelser eller bare kan kjente sekvenser utenat. Kursbetegnelser er heller ikke bygget opp likt overalt: Det samme navnet kan vise til ulikt innhold.
Erfaring blir mer beskrivende når den settes i sammenheng: Hvilken dans, hvilken rolle og hvilken måte å danse på er det snakk om? Den som har danset Salsa lenge, har ikke automatisk den samme rutinen i Rumba. Den som kan en fast sekvens godt, kan fortsatt trenge veiledning når figurene kombineres fritt. Omvendt kan noen med et lite repertoar av figurer danse svært tydelig og musikalsk.
Det teller også hva slags praksis man har fra før. Med skiftende dansepartnere må man forstå signaler uten innøvde snarveier. Et fast dansepar som har danset sammen i mange år, utvikler derimot ofte svært presis koordinering. Begge deler er verdifull erfaring, men ikke den samme.
Et konkret eksempel beskriver derfor ferdighetsnivået bedre enn en merkelapp: «Jeg holder takten med enkle figurer, men mister noen ganger vektoverføringen når retningen skifter.» Da blir en ferdighet synlig, samtidig som det kommer fram hvor det kan være nyttig å øve.






