En arbeidsmåte snarere enn en liste over dansetrinn
I samtidsdans i Nürnberg er det nyttig å begynne med et skille: Et kunstnerisk arbeid beskrives ikke bare ved at du gir det navnet på en stil. I motsetning til et klart avgrenset repertoar av dansetrinn finnes det ingen trinnsekvens som alle verkene må ha til felles. En koreografi kan arbeide med vektoverføringer, en annen med språk, bevegelser på gulvet eller nesten urørlige kropper.
Den dokumenterte tilknytningen til Nürnberg er den frie dansekulturen: Tafelhalle var vertskap for Tanzplattform Deutschland i 2010. Dette historiske holdepunktet plasserer byen i sammenheng med koreografisk kunst, men sier verken noe om dagens program eller om et enhetlig lokalt bevegelsesspråk. Du finner mer om denne sammenhengen på siden om dansekulturen på Nürnbergs scener og dansegulv.
Det avgjørende er hvordan bevegelsesmaterialet utformes. En hverdagslig vending kan gjøres langsommere, gjentas flere ganger eller utføres av flere kropper med forskjøvet timing. Slik blir en enkel håndbevegelse til et romlig eller tidsmessig forhold. Det er ikke hvor nytt et enkelt dansetrinn er, men hvordan det brukes, som gjør det koreografiske valget synlig. Også velkjente bevegelser kan derfor være en del av et samtidskunstnerisk arbeid.







