Del teaterkvelden din
På udansa connect finner du mennesker i Roma som du kan se en danseforestilling sammen med og snakke om det dere har sett etterpå.
Av Mary De LucaOppdatert
På udansa connect finner du mennesker i Roma som du kan se en danseforestilling sammen med og snakke om det dere har sett etterpå.
En kveld kan berøre deg gjennom en figur, en kropp som faller eller et bilde som ikke lar seg tyde. Du trenger verken danseerfaring eller fagspråk for å ha en forkjærlighet for dette.
På en danseforestilling kan du følge en historie eller observere hvordan kropper endrer rommet. Klassisk ballett arbeider ofte med utoverdreide ben, presise linjer, hopp og piruetter. Men det betyr ikke at forestillingen må ha en handling. Samtidsdans kan synliggjøre hvordan tyngden slippes, bevege seg nær gulvet eller bryte av bevegelser. Den kan også fortelle historier og være nøye koreografert. Stilnavnet alene forteller ikke hvordan du kommer til å oppleve en kveld.
I Roma gir to historisk dokumenterte referansepunkter en pekepinn: På Operaballetten var klassiske repertoarballetter blant førstegangsoppføringene på 1950-tallet. Romaeuropa Festival, grunnlagt i 1986, knyttet samtidsdans sammen med performance, teater, musikk og film. Dette beskriver ulike kunstneriske sammenhenger, ikke det aktuelle programmet. Du finner en bredere oversikt blant perspektivene på danseforestillinger i Roma.
Svar på de fem spørsmålene ut fra det du spontant foretrekker, med ett svar på hvert spørsmål. Tell deretter A, B og C hver for seg: Bokstaven du har flest av, viser hvor du kan begynne. Hvis det blir likt, passer flere tilnærminger for deg. Det finnes ingen riktige svar og ingen høyere nivåer.
Du finner en inngang gjennom karakterer, forståelige utviklingsforløp og nøye formede bevegelser. Fortellende ballett er derfor et godt utgangspunkt, særlig når musikken bærer en dramatisk bue. Ta med deg kjennetegnene handling, karakterer og klassisk bevegelsesspråk når du velger, uten å automatisk plassere all ballett i kategorien fortelling.
Blikket ditt faller på kroppslige prosesser: impulser, balanse og vekslingen mellom spenning og avspenning. Samtidsdans kan gi deg en passende inngang til dette, også uten en fortellende handling. Se etter beskrivelser av bevegelseskvalitet, kroppskontakt og rom når du velger, ikke bare etter ordet moderne.
Du liker kvelder der betydningen ikke er fastlagt med en gang, og ulike uttrykksmidler møtes. Eksperimentelt danseteater eller performance med en tydelig danseandel er mulige utgangspunkt. Bruk begreper som stemme, hverdagsbevegelser, medier og åpen dramaturgi for å beskrive ønskene dine mer presist.
| Kriterium | A: Handling og form | B: Bevegelse og kropp | C: Bilder og eksperiment |
|---|---|---|---|
| Mulig inngang | Fortellende ballett | Samtidsdans | Danseteater og performance |
| Blikket ditt følger | Figurer og relasjoner | Tyngde, impulser og rom | Gester og tvetydige bilder |
| Musikalsk tilnærming | Melodier og dramatiske buer | Rytme, klang og kontraster | Stemmer, lyder og stillhet |
| Mulig friksjon | Abstrakte partier byr på lite handling | En rød tråd kan mangle | Brudd kan skape avstand |
| Hva du kan gi rom for | Også klassiske former forteller ikke alltid historier | Også verk med vekt på kroppen kan fortelle historier | Ikke alle bilder trenger en løsning |
De tre resultatene beskriver preferanser som tilskuer, ikke faste grenser mellom scenekunstformene.
Bruk resultatet ditt som en observasjonsoppgave, ikke som en varig merkelapp. Med A kan du følge med på hvordan relasjoner endrer seg i løpet av en kveld: Hvem nærmer seg hvem, hvem trekker seg unna, når blir en solo til en gruppe? Med B observerer du hvor en bevegelsesimpuls begynner, og hvordan den går gjennom kroppen. Et fall kan bremses kontrollert, et hopp kan lande tungt eller ebbe ut nesten lydløst. Med C legger du merke til hva som endrer seg gjennom gjentakelse: En hverdagslig gest kan virke komisk og senere bli trykkende.
Disse perspektivene fungerer også utenfor bokstaven du oftest fikk. En klassisk skolert kropp kan brukes eksperimentelt, og et samtidsstykke kan fortelle svært tydelig om en relasjon. Danseteater kan bruke språk, men må ikke gjøre det. Åpenhet er derfor ingen test på kunnskap eller tålmodighet.
Når du skal velge en danseforestilling, hjelper to personlige kjennetegn deg mer enn en generell vurdering, for eksempel karakterhandling pluss melodisk musikk eller gulvarbeid pluss lydkontraster. Når du sorterer arrangementer på udansa, er det også nyttig å skille mellom en sceneopptreden og dansegulvet. Etter besøket kan du notere deg hvilket av aspektene du valgte som faktisk fanget oppmerksomheten din.
Nei, egen danseerfaring er ingen forutsetning for å forstå samtidsdans. Du kan oppleve bevegelser gjennom tempo, tyngde, nærhet og gjentakelse. Fagbegreper kan hjelpe deg med å beskrive, men de er ingen inngangsbillett til forståelse. Begynn med det du faktisk ser, i stedet for å lete etter en antatt riktig tolkning.
Nei, ballett kan fortelle en historie eller utformes uten en handling med karakterer. I abstrakte koreografier er det for eksempel den musikalske strukturen, bevegelsene i rommet og forholdet mellom kroppene som bærer kvelden. Hvis du hovedsakelig valgte A i testen, er fortellende ballett derfor et mer presist utgangspunkt enn betegnelsen ballett alene.
Samtidsdans og danseteater overlapper, og danseteater inkluderer ofte gester, språk og sceniske situasjoner. Samtidsdans betegner et bredt felt av bevegelsestilnærminger, ikke én enhetlig teknikk for alle scener. Et verk kan høre til i begge områdene. Når du skal velge, er de konkrete uttrykksmidlene mer nyttige enn en rigid grense.
Uavgjort betyr at flere tilnærminger virker omtrent like tiltalende for deg. Du trenger ikke å bestemme deg for én fast type publikummer. Bruk begge resultatene som veiledning, og velg for en kveld det du er mest nysgjerrig på akkurat nå, for eksempel en handling med karakterer eller uvanlige kroppsbevegelser.