En observasjon rekker lenger enn en ferdig fortelling
Hvis du ser en samtidsdansforestilling i Wien, trenger du ikke først å tyde figurer og handling. En hånd som gjentatte ganger rekker fram, kan antyde en relasjon, undersøke en kroppslig oppgave eller til å begynne med bare være en form som gjentas. Beskriv først hva som skjer, og skill det fra det du tror det betyr. «Personen trekker armen tilbake» blir ikke automatisk til «personen er redd».
Spennvidden i slikt arbeid hører også til Wiens dansehistorie: Tanzquartier Wien åpnet høsten 2001 i MuseumsQuartier som et produksjons- og visningssted utelukkende for samtidsdans og performance. Når du ser på en enkelt forestilling, er det imidlertid avgjørende hvilke relasjoner den gjør synlige og hørbare, ikke hvilken merkelapp den har.
Blikkretninger kan styre oppmerksomheten din, på lignende måte som virkemidlene som beskrives i blikkføring i Burlesque, uten at de nødvendigvis har samme virkning. Avstanden til det som skjer, endrer også hvordan du oppfatter det, slik innlegget om Flamenco på en liten scene forklarer. Slike sammenligninger er hjelp til å se, ikke ferdige forklaringsmodeller. Du kan se på samtidsdans uten å kunne plassere den i en kjent form.






