Samtidsdans i Freiburg im Breisgau og den uavhengige scenen

Hvis du vil sette samtidsdans i Freiburg im Breisgau i perspektiv, er det nyttig å skille mellom et sted og en arbeidsstruktur. E-Werk Freiburg var et kultursenter med dans, teater, musikk og visuell kunst, og en samarbeidspartner for Tanznetz Freiburg. Nettverket samlet støtte til profesjonelle dansekunstnere i det frie feltet og organiserte egne visningsformater. De to navnene viser dermed til ulike oppgaver innenfor det samme kunstneriske samarbeidet.

I oppbyggingen av Tanznetz medvirket et ideelt driftsselskap, sammen med støtte fra byen og staten gjennom TANZPAKT Stadt-Land-Bund. Det kunstneriske arbeidet besto altså ikke bare av det publikum fikk se på scenen: Tid til å utvikle og prøve ut ideer var også en del av arbeidet som fikk støtte. Det forklarer hvorfor et nettverk og et visningssted kan være viktige sammen, uten at de tilbyr det samme.

E-Werk ga arbeidet en fysisk ramme, mens Tanznetz knyttet arbeidsmuligheter sammen med offentlig visning. For deg som publikummer er dette skillet nyttig: Navnet på et hus forteller hvor noe ble vist, mens sammenhengen rundt en produksjon forklarer hvilke vilkår dansekunstnerne kunne utvikle forestillingen sin under. Dette er ikke nok til å si noe om dagens program.

tanzwuchs gjorde forbindelsen mellom utvikling og fremføring konkret. Fra 2018 viste formatet til Tanznetz Freiburg korte stykker av unge koreografer og andre dansekunstnere fra den frie, profesjonelle scenen. I den beskrevne formen ble arbeidene til i løpet av en tre ukers arbeidsperiode og ble presentert to til tre kvelder på SÜDUFER, en scene ved E-Werk. Dette er kjennetegn ved formatet, ikke en kunngjøring av neste utgave.

Et kort stykke setter en snevrere ramme enn et helaftens verk. Det kan for eksempel følge en bevegelsesimpuls, fortette et møte eller endre en romlig oppstilling. Disse mulighetene forklarer formatet generelt, de er ikke påstander om enkelte tanzwuchs-produksjoner. Den korte varigheten sier i seg selv verken noe om vanskelighetsgraden eller den kunstneriske kvaliteten.

Når flere korte arbeider settes sammen, møter du kanskje svært ulike kunstneriske uttrykk. Ett stykke arbeider med tilbakeholdenhet, et annet med tydelige kontraster. Like viktig er forskjellen mellom pardans og show: Et sceneverk er utformet for å bli betraktet, og trenger ikke å gjenskape en dansesituasjon der publikum kan delta.

På en scene for samtidsdans kan hverdagslig gange stå side om side med en krevende gulvbevegelse. Det som ofte avgjør virkningen, er hvordan de er satt sammen: Hvem begynner, hvem venter, hvilken retning velges? En kropp kan tilby nærhet og samtidig trekke seg tilbake. Du kan oppfatte en relasjon i dette, uten å måtte gjøre den til en bindende fortelling for alle i publikum.

En vanlig misforståelse oppstår når fri likestilles med vilkårlig. Også improviserte bevegelser kan være strukturert av oppgaver, romlige grenser eller avtaler. Omvendt er ikke alt som ser spontant ut, faktisk funnet på i øyeblikket. En nøyaktig fastlagt sekvens kan med vilje virke nølende. Fra plassen din ser du resultatet, ikke automatisk arbeidsmetoden.

Også kostymer og lys kan endre hvordan du oppfatter det du ser. Innlegget om kostymeskift som forvandling i showdans forklarer hvordan en synlig forandring kan markere et dramaturgisk brudd. Samtidsdansforestillinger trenger ikke å bruke slike virkemidler. I stedet kan du rette oppmerksomheten mot forholdet mellom bevegelse, rom og tid, og gjerne komme fram til en annen tolkning enn personen ved siden av deg.