De to retningene stiller ulike krav
Når du ser etter tango i Freiburg im Breisgau, kan samme navn vise til to ulike læringsmål. I Tango Argentino oppstår dansens forløp gjennom samspillet mellom føring og følging: Et vektskifte, en gåbevegelse eller en pause kobles sammen ut fra situasjonen. Det betyr ikke at du klarer deg uten teknikk. Balanse, tydelige signaler og oppmerksomhet på musikken krever øvelse.
Standardtango bygger på definerte figurer og en karakteristisk dansefatning. Også her føres det, og i selskapsdans kan kjente figurer kombineres etter hvor mye plass man har. Improvisasjon og faste figurer er derfor ikke absolutte motsetninger. Forskjellen ligger i hvor mye læringen din er rettet mot bevegelser som settes sammen spontant, eller mot gjennomarbeidede figurer. Hvor viktig det er å skille mellom ulike bevegelsesintensjoner i standarddans, vises også i veiledningen om føring av rettlinjet bevegelse og vending i Foxtrot.
Vurder derfor ikke bare det ferdige dansebildet. Tett kontakt beviser ikke at det dreier seg om en bestemt retning, og et stort utfall sier lite om hvordan dansen er til vanlig. Tenk over hvilke oppgaver du gjerne vil øve på flere ganger. For begge retningene er korte økter med øving mellom dansetimene til hjelp, fordi du kan bli mer bevisst på enkeltbevegelser enn i en lang figurrekke.






