Forskjellen mellom svingende valser og tango
Standardtango inntar en særstilling blant de klassiske dansene. Mens engelsk vals og wienervals er preget av myke, flytende pendelbevegelser og en svingende tretakt, bryter tangoen med denne dynamikken. Det er ikke en svingdans, men en skrittdans i rett firtakt. For å mestre tango-rytmen i standarddans, må du gi slipp på forestillingen om en myk flyt. Karakteren til denne dansen er brennende, energisk og fremfor alt preget av skarpt aksentuerte bevegelser. Når du først har internalisert forskjellen fra valsene, gjenkjenner du musikken umiddelbart på dens brå stopp og staccato-aktige karakter.
Musikken i standardtango er basert på et klart, marsj-lignende fundament. Trommer eller perkusjon understreker hvert enkelt slag veldig presist, ofte støttet av den typiske bandoneonen. I motsetning til den flytende rytmen i standarddanser som quickstep eller slowfox, finnes det ingen myke overganger eller heving og senking i knærne i tango. Hvert skritt settes skarpt og fikseres umiddelbart. Denne rytmiske stopp-og-gå-stilen utgjør sjarmen og krever en nøyaktig hørsel for de tunge, vektlagte taktslagene.
