Queer dans i Paris: Hva åpenhet i arrangementsteksten betyr

Når du skal forstå hva slags queer dansefest du finner i Paris, kan du støte på begreper som queer, LGBTQ+ eller queer-vennlig. De sier først og fremst noe om målgruppen eller hvordan kvelden definerer seg selv. En tydelig queer profil synliggjør hvem sine erfaringer som skal tas hensyn til. Men den fastslår ikke automatisk hvordan dansepartnere velges på dansegulvet.

Beskrivelsen av roller svarer på et annet spørsmål: Er det mulig å føre eller følge uavhengig av kjønn? En eksempelsetning som Alle kjønn kan velge begge danserollene forklarer dette tydelig. Derimot sier Alle er velkomne ikke noe om hvorvidt det fortsatt forventes faste kjønnsroller i dansen. Et bilde fra arrangementet med to kvinner beviser heller ingen generell regel.

Det tredje utsagnet handler om hvordan man behandler hverandre: Hvilke grenser gjelder, og hva skjer hvis de brytes? Målgruppe, frihet til å velge roller og beskyttelse mot diskriminering er tre separate opplysninger. Ingen av dem erstatter de andre. Dette skillet utfyller det grunnleggende valget av en passende dansekveld i Paris, uten at man kan utlede et bestemt arrangementsforløp fra en merkelapp. En tekst kan være tydelig på ett punkt og forbli uklar på et annet.

Føring og følging beskriver oppgaver i den felles bevegelsen. Den som fører, foreslår retning, tidspunkt eller en figur; den som følger, tar imot denne informasjonen og former bevegelsen sin ut fra den. Dette innebærer verken et hierarki eller noe utsagn om kjønn eller seksuell orientering. En kvinne som fører, danser derfor ikke en mannsrolle.

På et arrangement med en kort introduksjon blir frihet til å velge rolle særlig konkret. Hvis man henvender seg til dem som fører og dem som følger, kan folk plassere seg etter oppgaven de har valgt. Hvis man derimot uten unntak deler menn og kvinner inn i to funksjonsgrupper, er det i strid med en ubegrenset frihet til å velge rolle. Hvordan du omtaler føring og følging tydelig, kan skilles fra denne inndelingen.

Frihet til å velge rolle betyr heller ikke at dansepartneren din uten å spørre tar over føringen midt i en figur. Slike bytter krever en felles avklaring. Like lite kan du utlede samtykke til tett kroppskontakt av åpen dans. Et dansetilbud gjelder denne dansen, ikke enhver berøring eller ytterligere personlig nærhet. Tydelige regler respekterer et nei til en invitasjon eller en figur, uten at du må forklare identiteten din, forholdet ditt eller grunnene dine.

En arrangementstekst kan ta tydelig avstand fra diskriminering og likevel være uklar. Et forståelig regelverk for oppførsel nevner for eksempel rasistiske, homo- eller transfobiske ytringer, trakassering og uønsket berøring. Slike eksempler forklarer hvilken atferd som ikke aksepteres. De er mer nyttige enn et generelt løfte om at alle skal være hyggelige mot hverandre.

Regelen må også angi hvem som har ansvar. Et trygghetsteam er et navngitt kontaktpunkt for støtte ved grenseoverskridelser, og oppgavene er ikke de samme overalt. Tilbudet blir tydeligere når det opplyses om hvordan teamet kan kontaktes, hvilken støtte berørte personer kan få, og hvilke reaksjoner arrangøren kan iverksette. Det kan for eksempel være en samtale, en pause eller bortvisning av en person. En ansvarlig tekst lover ikke absolutt trygghet.

For en LHBT-dansekveld i Paris gjelder det samme skillet: Manglende informasjon er ikke et bevis på avvisning, men heller ikke et bevis på beskyttelse. Hvis invitasjonen og deltakerbetingelsene motsier hverandre, er det uklart hvor åpent arrangementet er. Hvis noe viktig mangler, holder det med et konkret spørsmål, for eksempel hvem du kan henvende deg til under kvelden hvis du opplever diskriminering. Slik bygger du vurderingen din på konkrete utsagn, i stedet for å stole ukritisk på ukjente mennesker eller navnet på et arrangement.