Bachata-stiler og historie sammenlignet

Bachata-opprinnelsen ligger i landlige områder i Den dominikanske republikk på 1960-tallet. Etter slutten på Trujillo-diktaturet utviklet det seg en ny musikalsk uttrykksform som i begynnelsen var sterkt stigmatisert. Begrepet Bachata sto opprinnelig for en uformell, støyende fest i bakgården, og ble lenge brukt nedsettende av den urbane eliten. Musikken ble ansett som vulgær, som et uttrykk for arbeiderklassen og landlige migranter i slummen i Santo Domingo.

Denne tidlige fasen preget Bachata-historien dypt. Sangtekstene handlet om hjertesorg, fattigdom, svik og melankoli, og derfor var musikken også kjent som Amargue, musikken for bitterhet. Instrumenteringen var enkel, ofte dominert av akustiske gitarer, maracas og bongotrommer. Først på 1980- og 1990-tallet, blant annet gjennom den internasjonale suksessen til musikeren Juan Luis Guerra, oppnådde stilen sosial anerkjennelse og utviklet seg fra å være utskjelt pub-sang til å bli en stolt nasjonal kulturarv.

Den som i dag går ut på et dansegulv, merker raskt at den opprinnelige formen har utviklet seg kraftig. Bachata-forskjellene viser seg spesielt tydelig i sammenligningen mellom den tradisjonelle stilen, ofte kalt Bachata Dominicana, og de nyere strømningene. Mens den dominikanske stilen er tett knyttet til den rytmiske musikken og lever av raske, improviserte trinnkombinasjoner, såkalte footworks, legger moderne varianter vekt på andre ting.

Bachata Moderna forenklet det komplekse dominikanske fotarbeidet og tilpasset dansen til vestlige lyttevaner. Her legges fokuset på tydelige vendinger, føringsmønstre og en strukturert danseholdning. Bachata Sensual går enda et skritt videre, en stil utviklet i Spania som er preget av flytende helkroppsbevegelser, bølger og isolasjonselementer. Musikken til denne stilen er ofte sterkt påvirket av popmusikk, er langsommere og mer emosjonelt ladet, noe som også gjenspeiles i den svært tette danseholdningen. Hvis du vil prøve ut de ulike stilene, finner du for eksempel et aktivt Salsa og Bachata-miljø i München på udansa.

Valget av dansestil påvirker ikke bare stegene, men hele kroppsfølelsen på dansegulvet. I den dominikanske stilen står det lekne samspillet med musikken i fokus. Danserne beveger seg smidig, reagerer på rytmegitaren og bruker rommet til spontane soloer. Forbindelsen i paret er løs og gir mye frihet for individuelle aksenter.

I motsetning til dette krever den sensuelle varianten en ekstremt fin avstemning og høy kroppsspenning hos begge partnere. Føringen skjer her ikke bare via hendene, men via hele overkroppen og hoftene for å overføre bølgebevegelser harmonisk. Hvilken stil som passer deg best, avhenger av dine personlige preferanser, om du foretrekker rytmisk lekenhet eller flytende eleganse. For å forberede deg på starten, kan du se deg rundt på nettet eller spørre deg selv, hvilken dansestil passer for meg i Berlin, for å finne den rette retningen for treningen din.