Tysk dansemerke i standarddans: Nivåer og gjennomføring

Det tyske danseportsmerket (DTSA) er den offisielle utmerkelsen fra det tyske danseportsforbundet for danseprestasjoner innen mosjonsidrett. I motsetning til i turneringer, danser du her ikke mot andre par, men presenterer ferdighetene dine for en lisensiert dommer. For standarddisiplinene betyr dette: Du viser at du kan bevege deg harmonisk i rommet og utføre de karakteristiske rytmene på en ren måte. Merket er basert på Welttanzprogramm-merket og er den ideelle måten å løfte din egen dans til et nytt nivå uten turneringspress.

Prøven er åpen for alle aldersgrupper. Det handler fremfor alt om å opprettholde den typiske standarddanseholdningen gjennom hele sangens varighet og holde balansen. En stor fordel: Etter prøven mottar du en kvalifisert, skriftlig tilbakemelding som viser deg nøyaktig hvilke detaljer du kan jobbe videre med til neste nivå.

Systemet er logisk oppbygd og øker kravene til variasjon og musikalitet. Merket starter med bronse, etterfulgt av sølv og gull. Hvert nivå krever et høyere antall danser og mer komplekse figurer fra standardrepertoaret, som inkluderer Waltz, Tango, Viennese Waltz, Slowfox og Quickstep. Mens bronse fokuserer på det absolutte grunnlaget, krever de høyere nivåene en tydelig forståelse for romfølelse og rytmeskifter.

• Bronse: Tre danser med minst fire enkle figurer hver. Her ligger fokuset på et rent grunntrinn og taktfasthet.
• Sølv: Fire danser med minst fem figurer hver. Bevegelsene må virke mer flytende, og parene viser avanserte vendinger.
• Gull: Fem danser med minst seks figurer hver. Det kreves avansert fotarbeid og utmerket koordinasjon i paret.

De som ønsker å gå videre etter gull, kan sikte seg inn på gjentatte prøver eller gullmerket med krans. For nybegynnere er det imidlertid lurt å jobbe seg gjennom de klassiske nivåene steg for steg, slik at man får internalisert de grunnleggende trinnene i standarddans på en god måte.

På dagen for prøven er det vanligvis en støttende og fellesskapsorientert atmosfære. Parene går som regel ut på gulvet i grupper på tre til fire par samtidig. Sensor står på siden og vurderer hvert par individuelt. Det forventes ikke feilfri profesjonell dans, men et rytmisk og harmonisk helhetsinntrykk. En liten taktfeil som raskt korrigeres, fører sjelden til stryk, så lenge gleden ved bevegelse og den grunnleggende holdningen er på plass.

Musikalsk kreves det en fast tidsramme på omtrent halvannet til to minutter per dans. Sensor legger spesielt merke til om paret mestrer å finne takten i standarddans og beveger seg i takt med musikken. Etter at alle de påkrevde dansene er gjennomført, kunngjøres resultatene, og diplomer samt de skinnende nålene deles ut.