To systemer for ubegrenset frihet på dansegulvet
I Tango Argentino beveger danserne seg i en konstant, flytende forbindelse. I motsetning til mange standarddanser, der partnernes skritt for det meste er speilvendte, tilbyr tangoen en fascinerende særegenhet: leken med sporene. Fundamentet i denne dansen er basert på to ulike systemer som avgjør hvordan bena til føreren og følgeren forholder seg til hverandre. Forståelsen av disse systemene er nøkkelen til å løsrive seg fra stiv utenatlæring av figurer og oppleve ekte improvisasjon på dansegulvet.
Konseptet om det parallelle og kryssede systemet i Tango Argentino beskriver hvordan føttene plasseres i rommet. I det parallelle systemet beveger partnerne seg i de vante, speilvendte sporene. Hvis føreren går fremover med venstre fot, viker følgeren bakover med høyre fot. I det kryssede systemet endres derimot denne symmetrien fundamentalt. Her beveger begge partnerne seg samtidig med den samme foten, altså for eksempel begge med høyre eller begge med venstre ben. Denne tilsynelatende lille forskyvningen åpner en helt ny verden av bevegelsesmuligheter og dynamikk i rommet.






